Mange kapitler, noen korte, noen lange. Mye om kroppens anatomi og anatomer som forsker på kroppen og oppbevaring av kroppen. Så er det litt om reiser og flyplasser. Det reises mye, gjerne med fly. Joda, det er sikkert mange gode setninger, filosofiske betraktninger og sitatvennlige utsagn, men man må følge godt med for å få de med seg. Jeg ble ikke fengslet av disse korte historiene og betraktningene, noen gullkorn innimellom, og kanskje jeg hadde fått mer ut av den dersom jeg kunne ha lest den sammen med noen for å sparre litt.
En symfoni av en bok, som tar for seg det meste av vår tid.
Jeg ble både irritert og henrykt, men mest av alt fascinert over denne boken som beveger seg over mange lag, og spiller på utallige strenger.
Bevegelsen ligger der som en elv gjennom hele boken, for "alle vet jo at det virkelige liv utfolder seg i bevegelsen". Og hvordan alt i naturen har en enighet, men mennesket ikke.
Tokarczuk iakttar verden, punktet, mennesket, naturen, tiden, rommet, det fysiske og det metafysiske. Hun presenterer det vha små og lengre fortellinger, betraktninger og artigheter, som gjør at du blir trukket dypere og dypere inn i en vev som gir et bilde av den verden vi lever i, med tid og bevegelse som gjenganger..., overraskende og imponerende på samme tid.
Kronos og Kairos.
Tid og rom!
Det forgjengelige.
Kroppen og hvordan kroppen må venne seg til verden..
Hva er rett sted og rett tid?
Behovet for og nødvendigheten av å bevege seg videre, fordi "alle hus og alle steder er gjennomtrukket av andre menneskers død. Alt fortoner seg nytt og rent for folk i farten - jomfruelig og udødelig".
Ja, vi reiser mer enn tidligere, søker, oppsøker og besøker. Hvor går grensen mellom det å tilegne seg kunnskap, utvikle seg og inspireres - og kjøre på videre som et resultat av en kollektiv uro? Det er en type mennesker som flakser rundt i tidligere urørt landskap som ufyselige plastposer, forsøpler og forstyrrer.
Tid er et våre store mysterier, og noe av det som ligger i bunnen for denne fortellingen. Fortid og fremtid er uendelig, og "forskjellige øyeblikk henger i rommet som lakener - skjermer som fremviser det aktuelle øyeblikket, verden består av slike ubevegelige øyeblikk..., mens vi hopper fra det ene til det andre".
Forfatteren setter oss i møte med tid og rom på en måte som får oss til å forstå av det hele er en illusjon, vi beveger oss i realiteten ingensteds, fordi vi er innenfor nå´ets krets.
Alt er egentlig sirkulært.
Vi er ikke bundet av hverken tid eller sted. Det gjenstår bare å forstå det....
Slik jeg forstår boken er det et spørsmål og Kronos og Kairos.
Kronos - det lineære, tidsmessig rekkefølge.
Kairos - "som alltid gjør seg gjeldende mellom menneskets lineære tid og guddommens sirkulære", at tiden er her nå, en tid som bare er her og nå.
"Det punktet, der den rette linjen fra ingensteds til ingensteds for et sekund kommer i berøring med omkretsen".
Vi kan løpe etter, reise hit og dit, forfølge, oppsøke...., men vi er uansett i samme kropp i det samme øyeblikket, som er akkurat nå.
Det er godt mulig jeg leser denne boken igjen, og det skal litt til !
Eg er glad for at eg er med i lesesirkel, hvis ikkje hadde eg kanskje ikkje lest vidare i denne heilt spesielle boka. Ho består av mange delar, nokre korte noveller, skissar, essays innimellom, men gjennomgangsfiguren er ei kvinne på reise, med fly, tog, båt, alltid på veg. Undervegs er det mange oppdagingar, og ho/vi blir oppslukte av historia om den utstoppa tenaren hos den austerrikske keisaren ( sann historie), om kvinna i Moskva som ein dag rett og slett ikkje reiser heim att, men som tar t-banen att og fram...Reise/å vera i bevegelse, både fysisk og psykisk er i det heile tatt gjennomgangstemaet. Godt omsett av Aldona Szczepanska.
Jeda meg kor kjedelig! Eg er sikkert ikkje intellektuelt sterk nok til å forstå nobelprisvinnaren, men det får so vere. Her er nok av andre bøker å forsyne seg av.
Ikke en lett bok å omtale. Denne essayistiske, kollasjaktige romanen omtales som et mesterverk.
Romanen er svært modernistisk i sin form - man kan vel kalle det et intellektuelt prosjekt. Her er ikke en historie å følge. Det får meg til å føle meg svært detl etter å ha lest denne boken. Boken er svært interessant, men litt vel fragmentisk etter min smak, og krevende å lese. Tekstene varierer i lengde, form og innhold, og er dermed så godt som umulig å sammenfatte. Tokarczuk skriver godt, og som sagt er mange av tekstene svært interessant og givende.
Løperne forteller om et liv i bevegelse i form av reiseskildringer fra vår moderne verden, men tar også historiske tilbakesteg til tidligere århundre.
Jeg kan forresten anbefale Tokarczuk sin roman "Før plogen din over de dødes knokler" - en fantastisk roman - viss du foretrekker sammenhengende historier framfor kollasj.
Hjelpe meg, for en kjedelig bok! Hadde tenkt å lese ferdig, men ga opp etter 250 sider.