Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Lettlest bok om norsk kvinnehistorie. Mange kvinner, mange historier og mange tiår på få sider. Fint som et raskt overblikk i norsk kvinnehistorie og kvinnekamp. Mange av kvinnene burde jo hatt 200 sider hver, men det får bli andre verk. Anbefales om man vil ha en rask innføring
Hege Duckert har definitivt en god penn! I "Norsk kvinnehistorie på 200 sider", beviser hun det nok en gang. Det går lekende lett å lese seg fra 1870 fram til i dag i en historiefortelling om både kvinnesakspionerer, kjente kvinner fra kunst, politikk, samfunns- og næringsliv og om ukjente kvinner. Hun følger to hovedspor i sin beretning; det første handler om kropp: sex, helse, ekteskap og fødsler, det andre om makt: rettigheter, utdannelse, arbeid og utfoldelse.
Jeg fikk mange "Er det mulig?-opplevelser" i løpet av boka. Og svaret hver gang var naturlig nok "jammen var det mulig …" Noen eksempler er:
- Helt fram til 1888 sørget norsk lov for at norske kvinner ikke var myndige, uansett hvor gamle de var og uansett hva de kunne. I folketellingene fra denne tida står sågar ugifte kvinner med yrkesbetegnelsen «gjør ingenting».
- Kvinnelige lesehester kunne få alt fra hodepine, nervøse lidelser og skader på forplantningsevnen, mente blant andre professor Ernst Ferdinand Lochmann (Han ble for øvrig selv modell for Ibsens Stockmann fra En folkefiende)
- Nevnte Lochmann mente at kun sju yrker kunne defineres som passende for anstendige kvinner: lærerinne, bokhandlerske, bibliotekar, handelskontordame, bankdame, postsortereeske og telegrafistinne. Jeg strever med å se at ikke lesing var en smule nødvendig for å utføre disse yrkene godt.
Boka er underholdende, tankevekkende, interessant og lettlest-😊
Sist sett
