Bokelskere.no

Jeg liker stort sett svensk krim, men de få svenske krimbøkene jeg har lest så langt i år, har vært noe skuffende.

Nyeste bok i serien om Sam Berger og Molly Blom. Boka kan fint leses som frittstående. Har selv ikke lest noe av Arne Dahl, som egentlig heter Jan Arnald, tidligere, og syntes ikke at det gjorde noe. Man faller ikke ut av handlingen.

En etterforskers sambrudd
I boka Friheten er Sam Berger gjennom en krise, både i yrkeslivet og privat. Det er nesten som om alt henger i en tynn tråd. Den største påkjenningen er at gravide Molly Blom er sporløst forsvunnet. Han er redd for å aldri se henne og eventuelt deres barn igjen. Han har gjort alt for å finne henne, men hun gir ingen livstegn. En god venn av ham ser at han sliter, og foreslår en god psykiater som hun selv har gått til. Etter en del nøling, oppsøker han terapeuten Rita Ohlén.

Senere får han en uventet sak. Rita ber ham om å søke etter en savnet kvinne, før det er for sent, og tiden er knapp. Hvordan skal han klare å finne noen helt alene på så kort tid, så den savnede kvinnen ikke får en mørk skjebne? Og hva er Friheten?

For mye drama
Ved siden av horror, liker jeg godt krim og psykologiske thrillere, så lenge de er mørke og dystre. Denne er noe mørk og dyster, men samtidig ikke helt. Det er mye prat, mye frem og tilbake, både når det gjelder samtaler og handling, og man blir ikke helt engasjert i saken. Man blir godt kjent med karakterene, men likevel får man ikke så stor interesse for dem. Det blir litt for mye drama, istedet for å gi selve saken større plass. Men jeg hadde sansen for stor persongalleri og skifting av perspektiv. Synes det gjør en handling mer realistisk.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Friheten. For det første er det ingen stor bok, og for det andre er det noen vinklinger og hendelser man ikke kan drøfte, for å ikke avsløre noe for andre som har tenkt å lese boka. Kort oppsummert var dette en noe slapp krim. Må rose fin humor som kan være svart, men det er en bok man må være noe tålmodig med, for selve spenningen tok seg ikke opp før de siste hundre sidene. Lettlest krim, men noe uengasjerende.

Det hevdes at Berger og Molly blir Tv-serie.

Fra min blogg. I Bokhylla

Utdrag fra omtale på bloggen min:
De siste månedene har det med ujevne mellomrom dukket opp noen artikler/meninger i løssalgsavisene om unødig? voldsbruk i krimbøkene. Først trakk jeg lett på skuldrene, og tenkte pytt, noe må da vi krimelskere tåle.
Men etter å ha lest voldsbeskrivelsene i denne boka har jeg kommet til at den pågående diskusjonen kan ha noe for seg. For her er de onde så onde at det finnes ingen grenser. Drapene er så bestialske at de grenser til parodisk, spekulativ splattervold der kroppsdelene flyr veggimellom mens likhaugen vokser, og jeg tar meg selv i å tenke – hva er det med noen av disse svenskene?
Ahnhem ga jeg opp etter en og en halv bok – da var jeg forsynt.
Kepler var så avskyelig rå i sin forrige bok, at jeg kvier meg for å gå i gang med den neste.
Og nå altså Arne Dahl.
Forsøker de å overgå hverandre, disse svenskene?

skriv lenkebeskrivelse her