Topp fagbok om leveforholdene i tradisjonelle samfunn.

Det som gir denne boka skikkelig driv går fram av undertittelen om hva vi kan lære. Diamond har riktignok ingen planer om å føre oss tilbake til enkle liv som fangstfolk og jordbrukere verken av romantiske eller sivilisasjonskritiske grunner. Han vil derimot bruke kunnskapen sin om disse folkeslagene til å utfordre leserne til å gjennomgå etablerte måter å gjøre ting på i vår del av verden.

Diamond har valgt ut ni felter for detaljert analyse. Her er det blant annet kapitler om barneoppdragelse, eldreomsorg, religion, kosthold og krigføring.

Spesielt synes jeg kapitlet om konfliktløsning var nyttig fordi Diamond får godt fram både fordelene og svakhetene ved bruk av forhandlinger også når det gjelder overgrep og forbrytelser. I Norge har vi økt bruken av forhandlings- og forsoningsmøter i behandlingen av f.eks ungdomskriminalitet og i familieretten.

Spesielt tidsriktig er kapitlet om «konstruktiv paranoia» som tar for seg stammefolks årvåkenhet og forsiktighet i håndteringen av risiko. Før eller seinere vil et dødt tre falle ned; derfor slår man ikke leir under et slikt tre selv om risikoen i øyeblikket synes liten. I møtet med med en ny og ukjent virus er det rasjonelt å være overforsiktig også i vår del av verden.

På sitt vis bygger Diamond videre på Renfrews Prehistory som jeg omtalte tidligere i år, men han skriver langt mer personlig og med romslig bruk av gode historier. I de siste kapitlene om språk og livsstilssykdommer, blir han overivrig misjonerende for gode ting som språklig mangfold og redusert forbruk av salt og sukker. Alt dette vet vi vel utmerket fra før, gjør vi ikke?

Veldig lærerik. Likte godt kapitelet om religion, Alzheimer og livsstilssykdommer

Bra saker. Meget lærerikt og faktisk nyttig lesestoff. Anbefales varmt! Særlig dette med, Konstruktiv paranoia, er noe vi alle bør ta til oss og praktisere i vårt daglige liv.