Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

NorahLyriaMarita LoeVannflaskeAnneWangKjartanEllen E. MartolLars Johann MiljeYlvaToneAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne Lise JohannessenAndreas BokleserTonjeKarin  JensenNinaBjørn SturødTanteMamieTheaRandiMarielleThomas KihlmanNorseBattleFairyMaren Hjelle Auneingar hConnieCarine OlsrødTor Arne DahlIvar SandMonaBLHanne MidtsundHarald KChrissieTone HSynnøve H HoelOdd ORufsetufsaWenche VargasLesevimsaLibraritas v