Bokelskere.no

Jeg kjøpte og leste «40 fortryllende reisemål» tidligere i år og ble skuffet.

Boken er fin på samme måte som en pent innpakket julegave er fin frem til man åpner den og skuffes over innholdet. Som den litterære varianten av plastnips, inneholder boken klisjé etter klisjé og pikslete bilder av palmer i solnedgang.

De fleste artiklene er delt inn i en kort reiseskildring og en mange ganger så lang faktadel. I reiseskildringene lærer vi om hvilke fine steder forfatteren har slappet av og spist mat, og i faktadelene lærer vi om hva som står på Wikipedia. Av og til er det kopiert nesten ordrett, men som oftest er det mer rotete forklart.

En del fakta har Wendy Aurora Gustafsson tilsynelatende også klart å finne på helt selv. Jeg har i alle fall ikke klart å finne andre kilder på at den malaysiske tigeren spiser reinsdyr, for det skulle jeg gjerne lest mer om. Det stemmer heller ikke at det kun er fire land i Afrika som har de fem store, at det hvite neshornet er sterkt utrydningstruet, at løver føder valper eller at fjellrevbestanden på Dovre stammer fra kun to individer. Plasten i havet beskriver hun som et massivt problem for delfiner og «andre fiskearter». Det fremstår for meg som at forfatteren verken har kunnskap eller interesse for disse temaene, så man kan undres hvorfor hun velger å skrive om det.

På toppen av det hele beskrives mennesker på nedsettende måter som «uflidde bønder» i Russland og en «primitiv stamme» i Thailand. Jeg har lest lignende beskrivelser i reiseskildringer fra 50-tallet, men denne boken kom ut så sent som i 2020.