Bokelskere.no

Helt grei historie, men slutten ble litt for søkt.

Clare Mackintosh er ikke en forfatter jeg gleder meg aller mest til å lese bøker av, men noen ganger gir hun ut bøker som frister. Gissel hadde et cover og en baksidetekst som jeg bare måtte få med meg i leseåret 2021. Liker thrillere som har transport i fokus, men kommer dessverre sjeldent over slike bøker, så det var på tide.

En spesiell og viktig jobb
Mina, som egentlig heter Amina, opplever mye turbulens, både på bakken og senere i lufta. Grunnen er at hun og Adam er for tiden separert for han har gjort noen dumheter i det siste. Det nærmer seg jul og uka før jul, pleier de å ha fri fra jobben og tilbringe tid til sammen, men Mina får oppleve noe historisk gjennom jobben,World Airlines. Hun er en av de utvalgte flyvertinnene, kabinpersonale, eller hva man foretrekker å kalle dem, til å være med på den første direkteturen fra London til Sydney. Flyet rommer 353 passasjerer og denne turen har blitt planlagt i mange år. Det må jo gå knirkefritt?

Alle vet jo hva som skjedde med Titanic, som også var en jomfrutur, og ofte forbinder man jomfruturer med katastrofe. Ofte når det gjelder lange distanser tenker man det verste. Har selv ikke flyskrekk for er avslappet til det meste, men skjønner godt hvorfor noen kan ha det, og hvordan det muligens oppleves. Den planlagte turen i boka fra London til Sydney, skal ta tjue timer, hvis alt går etter planen, og det er sjeldent at ting går etter planen. Det er lett å tenke på tekniske problemer, men noen problemer kan også være menneskapte, som i Gissel av Clare Mackintosh.

Hva er man villig til å redde?
I tillegg til ekteskapsproblemene, har Mina og Adam adoptivdatteren, Sophia. Hun kan være krevende siden hun har tilknytningsproblemer. Noe man ikke blir kvitt over natten, men de er glade i henne og gjør alt de kan for at hun skal stole på dem, være trygg. Mina får dårlig samvittighet for å reise bort like før jul, men lover å komme tilbake. Det hun ikke vet er at denne turen blir ikke bare historisk, men også truende. Da hun rydder oppdager hun en konvolutt med navnet hennes på og inni konvolutten, finner hun instruksjoner hun er nødt til å gjøre så anonymt som mulig, hvis ikke, finner hun diverse hint i flyet om hennes kjære Sophia, at noe vil skje med henne. Er Clare villig til å sette andres liv i fare for å redde sine nærmeste?

Liker filosofien i boka og spørsmålet forfatteren stiller. Hvem vil man redde? De nærmeste, eller en gjeng med fremmede? Går jobben foran alt? Er det en kaprer eller flere, og hva er eventuelt deres hjertesak?

Denne thrilleren skifter perspektiv, både gjennom Adam, Mina og noen av passasjererne. Boka minner meg litt om Kjære Edward av Ann Napolitano. Der også blir man kjent med noen av passasjerene gjennom deres perspektiv, men det er også eneste likheten mellom Gissel og Kjære Edward. Hadde vært stas om passasjerernes perspektiv fikk større plass, for de fleste av dem var fascinerende å lese om. De røper blant annet hvorfor de drar hele veien til Australia, og hva de eventuelt flykter fra. Syntes det ga boka mer suspense.

Ikke alltid man liker hovedkarakter best
Mina har en stor rolle, men likte bedre å lese om Adam. Adam er i politiet, og han er i trøbbel både på hjemmebane og på jobb, han også. Han er ingen rollemodell og er kanskje ikke verdens tålmodigste mann, syntes han hadde mer lag en Mina, og var derfor mer interessant å lese om. Det er ikke besteandig hovedkarakteren er den man foretrekker å lese om.

Synes at Gissel hadde mange gode elementer og aspekter, men det blir litt vel for mange dødpunkter til en gisselthriller å være. Hadde ikke sagt nei til mer spenst og uhygge. Noen av vendingene historien tar blir litt for typiske retninger man har sett på film før, og det blir litt vel mye amerikansk tankegang. Om de på flyet som tenker på de hjemme, og som venter det verste. Det tok for mye plass og ble overforklart. Man skjønner jo at det er utenkelig det passasjererne og de ansatte går gjennom.

Boka var god, helt til man fikk vite hvorfor flyet er kapret og deres mål, samt slutten. Boka og det kapreren eller eventuelt flere av dem, står for er noe dumt, fordi det er ikke det man forbinder terrorister med uansett hvor aktuelt hjertesaken deres er. Det blir ikke helt troverdig, og slutten på boka, ble en smule barnslig. Barnslig er kanskje ikke det rette ordet, men det nærmeste ordet jeg kan komme på.

Det som ødela aller mest var at det var for lett å gjette seg frem til hvem passasjer 1G var, og slutten som var både svært urealistisk og som føltes noe malplassert i det hele. Til tross for sine svakheter, var Gissel underholdende å lese og passer godt som kosethriller, fremfor hardbarket thriller. Det er sikkert ikke noe som heter kosethriller, men dere skjønner sikkert hva jeg mener?

Fra min blogg: I Bokhylla