Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Gabe er på vei hjem. Trafikken går tregt, og nok en gang vil han gå glipp av å se datteren, Izzy, i våken tilstand. Jenny kommer til å bli rasende.
Foran ham i bilkøen, er en rusten, gammel bil. Nesten hele bakruta er gjenklistret av diverse merker med tekst. Ut av det blå dukker et ansikt opp i bakruta. Det er Izzy. Hun mimer ordet «pappa». Køen løser seg opp, og Gabe prøver å følge etter bilen, men det er for mange andre biler på veien. Izzy forsvinner ut av livet hans for alltid.
Det har gått 3 år, og alt Gabe fordriver tiden med, er å kjøre opp og nedover veien der han sist så Izzy. Alle rundt ham sier at datteren hans er død, men Gabe nekter å gi opp håpet.
Fran og Alice er også ute og kjører. De er på flukt. Fran kjenner sannheten om Gabes datter. Hun vet også at den hemmeligheten er livsfarlig å ha kjennskap til.
En psykologisk thriller full av løse tråder, og dramatiske hendelser. Trådene løses opp, men sitter likevel igjen med en uforløst følelse. Det overnaturlige elementet virket noe søkt.
Boka holder lenge på uvissheten til leseren. Den er spennende og holder på interessen gjennom hele boka.
Har lest en bok av C.J. Tudor før, og det var The Chalk Man som jeg leste for tre år siden. Likte jeg De andre bedre?
Jeg likte denne to hakk bedre, så ikke akkurat den store forskjellen. Boka har en av de bedre begynnelsene jeg har lest i en psykologisk thriller på en stund. .
Et mareritt som aldri tar slutt?
De andre er om Gabe som blir kastet inn i et mareritt, og boka føles nesten som en slags roadtrip, siden store deler av handlingen foregår på veien. På vei til og fra et eller annet hele tiden. Gabe opplever det verste på veien. En bil kommer foran ham som virker rusten og gammel. Bakdelen er full av klistermerker med forskjellige utsagn. I bakvinduet dukker det opp en jente som er skremmende lik hans egen datter, Izzy. Men det er umulig. Hvorfor skulle hun sitte på i en bil hos en fremmed? For sikkerhets skyld ringer han hjemme for å bli kvitt den underlige følelsen, og får nok en ubehagelig nyhet. Tre år senere møter man en tynnere og sliten Gabe. Han kjører så ofte han kan i håp om å finne skranglekassen som kjørte foran ham. Det er hans eneste håp om å kanskje finne Izzy igjen, hvis det var henne.
Gode beskrivelser, men for mange tilfeldigheter
C.J. Tudor skriver godt. Det er det ingen tvil om. Hun skriver med stor innlevelse og det er lett å la seg bli revet med. Det er også lett å se for seg karakterene og stedene hun beskriver. Noen er mer mystiske enn andre. Man kjeder seg ikke. Men synes ikke denne skiller seg ut fra mange andre thrillere. Det blir for lett å skjønne hvem som egentlig er hvem, og om de kommer til å møte hverandre på et eller annet tidspunkt eller ikke. De andre var heller ikke så mørkt og mystisk som jeg hadde håpet på. Savnet mer bakgrunnshistorie om den delen. Hva det er og hva det består av, har jeg ikke tenkt å avsløre, men det var ikke vanskelig å tenke seg frem til. En god thriller, spesielt begynnelsen, men savnet mer mystikk og suspense. Denne thrilleren inneholdt også noen overnaturlige elementer, og det hadde vært spennende om den delen fikk mer plass, for det ville jeg gjerne lese mer om. Ikke alt trenger å være realistisk hele tiden.
Det er ikke så mye mer å si om De andre, siden boka er såpass kort og man ikke vil avsløre noe for noen. Liker ikke at det skjer selv. Grei og underholdende thriller, men ikke noe mer enn det. Det ble for mange tilfeldigheter og en slutt som ble litt for typisk.
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: De andre av C.J. Tudor. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
På vei hjem fra jobb, får Gabe øye på datteren hans som mimer pappa. Han ringer hjem, men får ikke tak i kona. Til slutt tar en politimann telefonen. Selv om politiet mener at datteren er død, gir ikke Gabe opp håpet. Samtidig følger vi Fran og datteren hennes som er på stadig er på flukt. Fran kjenner til sannheten, og sannheten kan være farlig.
Jeg likte denne historien enda bedre enn den forrige boka hennes - inntil vi nærmet oss slutten. Bortsett fra det, vil jeg si at det var en fin og spennende bok - ikke den beste som jeg har lest i år - men en bok som jeg likevel kan anbefale videre.
Sist sett
