Bokelskere.no

Jeg plukker ut denne, for meg, helt ukjente forfatteren på biblioteket og tenker at det er på tide med en mannlig italiensk forfatter etter alle bøkene jeg har slukt av Elena Ferrante de seneste årene. Jeg forventer et mannlig perspektiv fra fortelleren i bokens første fortelling og begynner også snart å forente en avsløring.

Fortelleren, Pietro forelsker seg som ung lærer i sin elev på videregående, Teresa, forholdet blir stormfullt og rett før de skiller lag betror de hverandre sin meste skamfulle hemmelighet. Denne betroelsen binder dem på en merkelig måte sammen livet ut.

Men hvilken handling er det Pietro er redd for at Teresa skal avsløre om han? Pietro får tilsynelatende et vellykket ekteskap, familieliv og karriere. Han blir en høyt aktet «samfunnsstøtte» som er med å utvikle det italienske skoleverket gjennom kritikk og foredrag, mens han hele tiden redd for å bli avslørt og sliter med å føle seg «ekte».

Andre fortelling er fra datteren Emma sin synsvinkel og til sist får vi høre Teresas fortelling.

Hvor avhengig vi er av å speile oss i andre og barndommens betydning for tankemønstre, er tema som jeg kjenner igjen fra Ferrantes bøker. Duoen Pietro/Teresa minner sterkt om Elena/Lila i Min brilljante venninde. Av de tre fortellerne i Hemmeligheter er det også Teresa som briljerer og setter de to andre på plass: «Jeg liker verken datterens måte å skrive på eller farens, jeg foretrekker setninger som ikke anstrenger seg for å uttrykke atferd og sinnstilstander i opphøyd stil. Begge to viser imidlertid slike tendenser og det irriterer meg.»

Språk og fortellingens makt er et tema jeg finner veldig interessant i denne boka. - Hvem er vi? Hvem definerer oss og når er vi ærlige? Er det selve fortellingen om oss som strukturerer vårt selvbilde? Teresas språk og fortelling skiller seg fra de to andre og avlslutter boken på en kontant måte.

At flere har spekulert i om Domenico Starnone er mannen bak pseudonymet Elena Ferrante overrasker meg ikke!