Bokelskere.no

Dette er en liten diktbok med mer enn 120 nyskrevne korte dikt om maten vi putter i munnen. Den er sånn sett svært rikholdig! Noen av diktene er små perler som (nesten) gir deg lyst til å holde en takk for maten-tale for å kunne sitere dem. Om definisjonen på et dikt skal være at det er en svært konsentrert tekst som er større enn seg selv, er f.eks. «Sitron», «Sukker» og «Banan» ypperlige buljongterninger av ord. Dessverre er samlingen litt ujevn. Andre dikt virker på meg bare litt uinspirerte og gir ingenting, men det er greit nok, boken er et koldtbord og du kan forsyne deg med de rettene du selv vil. Men dessverre er det også eksempler på rent slurv. Som «Kantarell»; det stemmer over hode ikke at kantarellen er en snylter, sopp og tre lever i symbiose og gjensidig nytte av hverandre (og som gjør at den store landeplagen aka markbearbeiding som nå gjensøker vårt land (dvs. de delene som er kontrollert av skognæringa) er så forferdelig). Og «Krabbe»; de eldste krabbefossilene er fra Jura-tiden og du ser en sterk økning i Kritt-tiden, krabbene var her sammen med dinosaurene og kom ikke først etter at dinosaurene døde ut. Selvfølgelig er ikke denne diktboka en lærebok i naturfag, men om du prøver å gjøre slike poenger, bør jo dikteren ha et poeng og ikke feil. Dette siste gjør at jeg dessverre ikke vil kjøpe denne boka for å gi den i vert/vertinne-gave, noe den kunne ha passet utmerket som. Gaver bør jo kunne byttes og det kan den jo ikke om giveren har vært ute og korrigert diskret med blyanten. (Men i mitt eget eksemplar gjør jeg som jeg vil, så i bokhylla mi får den gjerne stå!). Boka blir tykk nok om noen dikt sendes tilbake til kjøkkenet eller så er det å anbefale at noen av rettene byttes ut neste gang diktboka skal serveres …