Dette er en bok som man leser og underveis humrer man litt, men fort glemmer man det hele. Det humoristiske ligger nok først og fremst i uttrykksmåte. Innholdet er heller noe mer trivielt og banalt der folk (særlig hovedpersonen) virrer fram og tilbake og beskjeftiger seg med noe så useriøst som kornsirkler og utenomjordiske vesener.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Det er sommer, og hovedpersonen Olivia Henriksen har skaffet seg to ulike sommerjobber, på den ene siden skal hun vikariere for venninne og hotelleier Mona som er på ferie, og på den andre siden skal hun om natten overvåke en kornåker som er blitt påført noen mystiske kornsirkler. Men ikke nok med det. En morgen ligger det en død mann ute i kornåkeren. Han er naken og i samme og er plassert i samme posisjon som ”den vitruviske mann” (Leonardo da Vinchi). Ved siden av ham ligger et blodig spyd, trolig mordvåpenet. Oppklaringen av drapet er naturligvis politiets sak. Olivia får streng beskjed om å holde seg borte, men siden hun selv er overbevist om at det er en sammenheng mellom kornsirklene (som hun har fått i oppdrag å etterforske) og drapet, blir det likevel til at hun beskjeftiger seg med begge. Den døde mannen viser seg å være Finn Foss, personlig trener og ganske upopulær i de fleste kretser. Olivia kommer over en lift i nærheten av hotellet. Den er heist helt opp i tretoppene. Oppe i den ligger noe brukt treningstøy. Mye tyder påat den har sammenheng med den drepte treneren.
Gjennom sin etterforskning kommer Olivia i kontakt med bl.a. ufo-tilhengere og treklemmere. En av dem hun straks får et problematisk forhold til, er mannen Anton Haugen. Etter hvert viser det seg at det er han som har laget flere av kornsirklene, bl.a. et som forestiller kommunevåpenet – et uttrykk for at han er en heftig motstander av kommunesammenslåingen. Også andre personer dukker op og irriterer Olivia. Det gjelder to representanter for avisen ”Dagens Gang”, journalisten Petra Richter og redaktøren hennes Ingunn. Olivia vil for all del unngå presseoppslag rundt egen person. Men i løpet av boka slipper hun naturligvis ikke unna det. Også rykter rundt bonden Erling Svingen kommer ut. Det ene er at kona hans, vigdis, er iferd med å forlate ham. Av større betydning for saken er at han har planer om å legge ut kornåkeren sin til boligområde, noe kornsirkelentusiastene og mange med dem for all del vil forhindre.
I siste del av boka har Olivia i samråd med politiet samlet alle de impliserte inne i et rom, og der gjør hun – i kjent Agatha Christie-stil - rede for oppklaringen på mysteriet. Det viser seg at det er den irriterende journalistdama Petra som står bak mordet på Finn Foss. I yngre dager var hun en habil (eminent, mener hun selv) spydkaster. Finn Foss (som den gang kalte seg noe annet) var treneren hennes. Han forsynte henne med dop i den hensikt å gjøre henne enda bedre. Petra ble hektet på stoffet og har siden følt at denne treneren ødela livet hennes. Det var altså et rent hevndrap.
Selv kriminalhistorien og oppbygningen av den opplevde jeg som ganske skral. Miljøskildringen derimot hadde morsomme sider ved seg. Ikke minst ligger det humoristiske i personbeskrivelsene. Når det gjelder å gjøre rede for utseende og klesdrakt, sparker forfatteren her til alle kanter.