Dette er mesterlig fortellerkunst!
I Averno flettet forfatteren inn greske mytologier mens det er myten om Edens hage som er navet i Vill Iris hvor gud, blomstene og en gartner får komme til orde. Gartneren mistenker jeg er poeten selv for Glück er litt personlig av seg denne gangen. Vi som lesere blir tatt med på vandring i en hage og kanskje er det forfatterens egen hage i Vermont vi har fått lov å besøke? Ikke godt å si men i flere av diktene nevner hun John og Noah, forfatteren har vært gift med en John og har en sønn som heter Noah. Vi blir værende i denne hagen i ett år og gjennomgår blomstenes ulike faser og endringer etter som årstidene skifter, samtidig snakker man naturligvis om livets mest eksistensielle spørsmål. Forfatteren har et nydelig og stilsikkert språk. Diktene kan leses som de er eller man kan velge å dykke litt lenger ned i diktene for å finne det som står mellom linjene.
Jeg vil påstå at dette er en av de vakreste diktsamlingene jeg har lest noen gang.
Anbefales på det varmeste!
Les gjerne hele omtalen her.