Viser 1 til 7 av 7 omtaler
Spenningsnivået holdes oppe i denne andre boken i serien. Åndebrettet står fortsatt sentralt i historien og bidrar til den mørke og sitrende stemningen som jeg elsker. Jeg tror at hvis jeg hadde vært tenåring så hadde jeg likt den enda bedre. Det er ikke så ofte jeg opplever å lese norske bøker av norske forfattere (denne hørte jeg på lydbok), men det begynner å bli flere og flere gode fantasiforfattere i norsk litteraturhistorie. Hvis jeg skal trekke ned for noe så er det at boken er litt repetativ, på den måten at alle "tegnene" som var i den første boken er tilstede også i denne boken, men et stort pluss for at vi går bakover i tid, i stedet for forover i kronologisk rekkefølge. Jeg forventer at tredje boken kommer til å vise oss hvordan dette åndebrettet ble funnet. Krysser fingrene for det.
Spenningsroman for folk med sans for det paranormale. Synes boken har et godt driv, gode karakterer og fine miljøskildringer (som også bidrar til at man setter pris på at handlingen er lagt til en liten plass i Trøndelag). Bare lokaliseringen og miljøet i seg selv gjør at denne boken skiller seg litt ut fra andre ungdomsbøker, lagt til hovedstaden (ikke at det er noe galt i det, men forandring fryder).
Ofte leser jeg ungdomsbøker for å oppdatere meg hva som blir utgitt av bøker i forksjellige målgrupper. Har et noe anstrengt forhold til ungdomsbøker da de ofte har en tendens til å inneholde typiske romanseoppskrift. Det gjelder også denne, men heldigvis er det ikke en altfor stor dose av det.
Det er ikke det at jeg har noe i mot romanse i bøker, men synes ofte at den delen, blir gjentatt mange ganger, spesielt i ungdomsbøker. Det typiske er jo instalove. Når to mennesker så vidt har truffet hverandre, og det oppstår følelser med en gang. Den andre varianten er om man skal innrømme til personen det gjelder om man er forelsket eller ikke. Det er litt trøttende å lese om. Det er en liten dose instalove i Dødens spill, men heldigvis er det andre ting som tar mest plass i boka.
Dystert lesestoff
Dødens spill er alt annet enn oppmuntrende lesestoff. Den er noe dyster med tanke på målgruppa. Den er om død, sorg og hvordan leve videre med sorgen. Noe som kan være tungt, spesielt for en tenåring. Rebekka får en tung sommer. Hun er nettopp ferdig med ungdomsskolen, og sommeren er knapt i gang da faren hennes dør i en grusom ulykke. Etter den tid går det ikke bra med mor og datter forholdet, siden de takler sorg på hver sin måte. De vet heller ikke hva de skal gjøre med Låven. Et verksted for vanskeligstilte ungdommer som har falt utenfor skolesystemet. Faren hennes var en type som ville redde alle ved å gi dem en sjanse.
Inne på kontoret til faren finner Rebekka et Ouijabrett, også kalt åndebrett. Et brett folk bruker i håp om å få kontakt med de døde. Man skal aldri bruke det alene og man kan risikere å åpne dør til onde krefter. Hvorfor hadde faren hennes et slikt brett, og var farens død en ulykke i det hele tatt? Sammen med to andre prøver hun brettet, kanskje i håp om å få kontakt med faren sin, men burde de ha gjort det? For etter bruk av dette brettet, opplever Rebekka fullstendig kaos rundt seg hele tiden, og hun blir ikke fanget i bare et mysterie, men flere. Selv er hun besatt over å vite om farens død var en ulykke eller ikke. Vil hun komme til fornuft?
Dødens spill er første bok i en trilogi. Den siste boka Mørkets tjener ble utgitt tidligere i år. Jeg har ikke lest de to andre bøkene, men de skal jeg selvfølgelig få med meg, for dette falt i smak. Spesielt Elvedals fortellerstemme som er både tøff og komisk. Jeg liker at hun fletter inn litt komiske ting i alt det mørke som skjer. Kapitlene er korte og fengslende, og det er spennende å lese om Rebekkas forhold til moren sin og forholdet til søskenbarnet Iselin. De to sistnevnte er svært forskjellige og underholdende å lese om.
Det morsomme er at handlingen er lagt til i Hommelvik. Det er befriende å lese en ungdomsbok som ikke er lagt til i Oslo. For har ikke lest altfor mange bøker, hverken for ungdom eller voksne som foregår i Trøndelag. Hadde aldri forventet paranormal grøss på trøndersk jord, men bedre sent enn aldri. Det varmer mitt horror hjerte, hvis jeg har et hjerte, da. Vent litt, jeg må nesten sjekke ...
Forutsigbart, men underholdene også for oss voksne
Det meste av handlingen, både grøsserdelen og den romantiske delen blir noe forutsigbart for oss voksne, men denne gangen gjorde det ikke noe, da boka er full av sarkasme, og Rebekkas bortforklaringer når hun skal gjøre noe, er veldig gode. Synes at Elvedal beskriver ungdom veldig bra.
Personlig savnet jeg mer grøss, for det var ikke voldsomt mye av det, men de få grøsserscenene som dukket opp, var gode og bidro med sitt uten at det føltes malplassert, og det var lett å leve seg inn i handlingen.
En gøyal og morbid paranormal grøsser, med et modent språk og underholdende øyeblikk. Fin balanse av humor og mørkets krefter.Produksjonsselskapet Monster har kjøpt rettighetene til trilogien, og vedder hodet mitt på at Tv-serien blir spilt inn i Oslo, for det hadde jo vært typisk ...
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Faren til Rebekka dør i en ulykke. Når hun rydder låven der han hjalp ungdommer å mekke biler, finner hun et åndebrett. Kanskje kan hun få kontakt med faren hun ikke fikk sagt farvel til? Bestevennen Iselin har besøk av en gutt som kommer rett fra psykiatrisk. De blir med og prøver åndebrettet. Mystiske ting begynner å skje.. Dette er en bok med mørk og mystisk stemning. Det er mange interessante karakterer, og uventede vendinger underveis. Skikkelig spennende og grøssende godt skrevet! Jeg lånte umiddelbart med meg bok nr 2- den sorte bruden.
Bok nr. 2 i serien "Dødens spill" og den er nesten enda mer spennende enn den første! Litt trått i begynnelsen kanskje, men det tar skikkelig av! Helen og broren Per-Cato er fosterbarn i en familie som har en datter som er yngre enn dem, May-Liss på 7 år. En kveld Helene har ansvaret for May-Liss forsvinner May-Liss da hun får gå alene til kiosken. Dette utløser et skred av hendelser og kontakt med det overnaturlige...
Jeg venter i spenning på bok nr. 3 i denne planlagte trilogien!
Spennende nok, men aaaaalt for lang og skravlete. Noe merkelig lest, oppleseren prøver å snakke breiere enn hun får til, men det får så være.
Sist sett
