Den tredje engelen. Gert Nygårdshaug.
Det er som regel en fest å lese Gert Nygårdshaug. Mest på grunn av språket og karakterene. Synes han har en egen evne til å få til en lett slentrende rytme, med gode finurlige innsmett av både det ene og det andre. La det være seg en god rett, politisk standpunkt eller en referanse til litteratur osv.
Skarpedin Olsen er noe helt for seg selv, og når han har fått seg jobb på et sted jeg kjenner litt til; Røros, da må jeg jo bare stenge ute omverdnen, og flytte inn i boka. Jeg er jo ikke så opphengt i krim, og i denne boka foregår det forskjellig som er typisk for politiet å etterforske. Det går jo selvfølgelig ikke upåaktet hen at noen finner ei menneskearm i ei maurtue...
I starten av boka møter vi idrettsjentene Elise og Ingunn. De har nettopp avsluttet en treningssamling i Italia, og skal nå ha en velfortjent pause. Senere møter den ivrige syklisten Jostein Brydal opp på Røros lensmannskontor, og forteller at han har funnet en arm i en maurtue. Skaphedin Olsen tar saken, og det forundrer vel ingen om han klarer å løse den til slutt.
Fin bok og fin historie, men kanskje ikke helt "min type bok" uten at jeg klarer å utdype det.
Friskt fra Nygårdshaug! Mye krim føles oppskriftsmessig om dagen, men det gjelder ikke denne. I tillegg har jeg blitt veldig glad i Skarphedin Olsen og alle hans særegenheter. Kanskje det går an å håpe på enda en historie i mellom denne og Rødsonen?
Røros har fått ny politimester. Nærmere bestemt den tidligere Kripos-etterforskeren, Skarphedin Olsen. Det er en stor omveltning, for det skjer ikke allverden i Bergstaden. Ikke før en syklist oppdager en arm plassert i en maurtue. Armen sendes til patologer i Oslo, mens Olsen og staben hans strever med å finne armens eier. Saken endres da armen etterhvert viser seg å tilhøre en meget kjent person.
Annerledes og underfundig krim om Skarphedin og hans nevø Fredric Drum. Bok nr. 13 i serien.