Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dette var en velskreven debut om et heller betent mor & datterforhold. For hva skjer når man utleverer seg selv og ikke minst de nærmeste ved å gjøre dem til karakterer i en roman og er det nok å sette ordet «roman» på fremsiden og tenke at nå er alt greit? Nå kan vi skrive hva vi vil? Hvor går grensen mellom virkelighet og fiksjon? Dette og flere spørsmål tar Høegh opp i denne boken.

Man har kanskje lest romaner hvor det voksne barnet utleverer foreldre i den såkalte virkelighetslitteraturen. Danske Pernille Høegh har i denne romanen tatt oss med til motparten for hvordan opplever foreldrene og i dette tilfelle moren å bli utlevert av sin datter på denne måten?

Les gjerne hele omtalen min her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Egil StangelandLisa Chatur VestbyIngunn SRonnyHarald KTralteVannflaskeJulie StensethInger-LiseAnne-Stine Ruud HusevågMathildeAkima MontgomeryLinda NyrudTove Obrestad WøienflaEvaHeidiBeathe SolbergKirsten LundAmanda AEster SBerit B LieHarald AndersenEivind  VaksvikCecilie69Lars MæhlumTonePiippokattaStig TmarvikkisKarina HillestadTanteMamieFredrikEllen E. MartolTor-Arne Jensenanniken sandvikLilleviVibekeBente NogvaFrode Øglænd  Malmin