Dette er en fortelling som vokste for meg mens jeg leste. I begynnelsen var den helt grei, men så ble den mer og mer medrivende og berørende utover i boka. Drømmelandskapet er dystert og merkelig forbundet med virkeligheten, men det hele gir mening til slutt. Spent på å lese hvordan han tar det videre i neste bok.
Friskt pust i en sjanger der flere og flere bøker ligner hverandre.
Veldig usikker her altså. At Svein Tindberg har et godt språk er det ingen tvil om, men selv om boka egentlig er fin så synes jeg det ble litt saktegående på en måte. Men jeg er jo ikke helt i målgruppen da...