Bokelskere.no

Det er vanskelig å unngå å ha en mening om Jan Bøhler, en av Norges mest særegne politikere. Med Stortingets største biceps, hockey-hentesveis fra 80-tallet og musikkvideoer har han helt siden 2005 vært Aps alibi i Groruddalen. Han representerer også en utdøende art: Politikeren som har reell, daglig kontakt med velgerne. Hadde politikere generelt vært som Jan Bøhler, er jeg sikker på at folks generelle tillit til politikere hadde vært betraktelig høyere. Dette er så langt fra broileren det er mulig å komme.

Jan Bøhler har meninger som spenner over hele det politiske spekteret. Han er umulig å plassere. Jan Bøhler forteller så ekte og levende fordi han ikke gjør forskjell på noen. Derfor tiltrekker han seg tillit fra så mange forskjellige folk - både "gamle" nordmenn og "nye". Deler av boken kunne vært hentet rett ut av Frps program, mens andre deler kunne kommet rett fra for eksempel SV.

En stor del av boken vies æresvold, gjengkriminalitet og et samfunnslim i oppløsning. Fenomener han ser på nært hold selv, all den tid han fortsatt bor der. Her er levende, tidvis forferdelige beretninger om dagliglivet i Groruddalen. Det er ganske skremmende å tenke på at dette foregår i Norge, i dag. Det har riktignok blitt omtalt i årevis på såkalte "alternative" nettsteder, men berøringsangsten i det offentlige Norge sørger for at ting skurer og går videre.

"Ordet snillisme blir altfor svakt", som Bøhler hamrer inn igjen og igjen.

Som Ap-mann kan han ikke fremme forslag FrP, som satt med statsråden, kan godta, spesielt ikke når det høres ut som en forslag FrP kunne fremmet selv. Ap kan ikke godta å være med på politikk FrP kunne kommet med. Da blir sirkelen sluttet og kortslutningen oppstår.

Der ligger også Jan Bøhlers problem: I en polarisert verden, der det viktigste er å markere hvilke personer man er mot, har hans pragmatiske politikk vanskelige levekår. Derfor møter han stengte dører i politikken.

Den unike politikeren har skrevet en bok ingen andre poltikere i Norge i dag er i nærheten av å kunne skrive.

Det er uungåelig å nevne oppmerksomheten Bøhlers overgang til Senterpartiet har fått. Det bekrefter bare det Bøhler skriver om: Han passet ikke helt inn i dagens Ap. Han var et par tiår for sent ute. Forhåpentlig får denne bautaen en bedre tilværelse i sitt nye parti.