Bokelskere.no

Boka er lesverdig nok med en struktur à la Innsirkling, og med karaktertegning som virker fasettert nok. Man kan notere seg flere likhetstrekk med Stillheten etterpå av samme forfatter, utgitt ikke så langt unna Katalog i tid. Det ene likhetstrekket er tilstedeværelsen av en ung mann som ikke er helt klar for å stå på egne bein. Det andre er hva som skjer med hovedpersonen. Hvorfor måtte de dø på samme måte i begge bøkene? Jeg vil kritisere Uri for bruk av deus ex machina i dette henseende. Dessuten, når boka blir veldig urisk i form av at karakterene prater til seg selv om etymologi og språknerding, er det som om Uri bryter den fjerde veggen, eller rettere sagt begynner på en sjangerhybrid mellom roman og sine egne språk-petiter. At romanen til slutt påberoper seg faglig oppdatert kunnskap om hjertet, med kildehenvisninger til forskjellige leger og hvor de "for tiden" har praksis, er temmelig påtatt.

Margrete er en uvanlig kvinne, som skifter menn ofte og brutalt. Hun er sterk utenpå, men inni er hjertet hennes av den svake sorten. Til slutt er det kun organdonasjon som kan redde henne, og da livet til en ung mann ender dramatisk, får Margrete en ny sjanse til å leve.
Hvordan blir det å ha et ungt menneskes hjerte inni seg? Blir Margretes liv annerledes nå?

Historien om Margrete fortelles gjennom seks menn som har ulik forbindelse til henne. Det er et godt grep fra Uri, og gir et fasettert bilde av bokens hovedperson.

Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin til uka, og det er som alltid noe å se fram til!

Katalog om mine menn. Helene Uri.
Helene kan både å fortelle og å skrive, det er det ingen tvil om.
I denne boks følger vi ei bemidlet dame med et svært dårlig hjerte, som hun håper å få bytta ut, donoren blir klar, men er hun klar til et nytt liv?
Hun som viste hun hadde en arvelig feil, og ikke våget se for seg et langt liv.
Hennes historie blir fortalt av seks forskjellige personer. Veldig stilig og spennende bok.
Hva er det egentlig hjertet hennes begjærer og slår for?

Denne likte eg godt. Helene Uri er god på sosiolekter og i denne romanen møter vi mange menn der språket blir sentralt. Sjølv om det er Margrete Ecker og tematikken rundt hjartet (både medisinsk og som symbol på kjærleik) som binder historia saman, synest eg det er minst like interessant korleis Uri har jobba med språket til dei ulike karakterane. Måten tankane til faren til Kristian blir skildra i det første kapittelet frå hans perspektiv er nydeleg.