Bokelskere.no

Beveger seg over flere tidsepoker. Blir etter hvert knyttet sammen til nåtid. Ble langtekkelig og dermed lite spennende.

Velskrevet bok og en uvanlig, men troverdig historie. Spennende.

Skyggejegeren ble kåret til Sveriges beste krim i 2019 og det kan jeg godt forstå. Historien er både annerledes og veldig originalt bygget opp, en innertier uten dødpunkter.

Dette er en tredelt historie. Boka starter med historien til Elsie, som er politisøster i 1944. På 80-tallet dukker det opp en sak med store paralleller til de tidligere sakene, og politietterforsker Hanne settes på saken. I 2019 skjer det igjen, en lignende sak dukker opp, og politietterforsker Malin tar opp de løse trådene. Kan det være en sammenheng mellom sakene, og klarer de å pusle sammen de siste bitene denne gangen?

Historien er spennende og slutten overrasker meg.

Les hele omtalen her

WoW! Utrolig god krim, med kvinnehistorisk perspektiv. Godt skrudd sammen. Les mer her

Elsie er politisøster i Stockholm. Datteren, Britt Marie, måtte hun sette bort da forloveden døde, men hun vet at datteren har det bra hos adoptivforeldrene. En kald februarnatt i 1944, blir hun tilkalt til husbråk sammen med to mannlige kolleger. De finner et grusomt åsted, der en kvinne er spikret fast til gulvet.

Britt Marie bestemmer seg å gå i sin biologiske mors fotspor, og blir en sjelden rase - kvinnelig politi. Hun havner i Östertuna, og hennes mannlige kolleger ser ikke akkurat med blide øyne på å få en kvinnelig politibetjent med på laget. Det er midt på 70-tallet, og 30 år siden den fryktelige forbrytelsen i Stockholm. Da nok en kvinne blir funnet fastspikret til gulvet, går Britt Maries tanker til moren. Kan morderen fra 1944 være i gang igjen?

10 år senere får Hanne en sak i hende, som ligner veldig på de foregående sakene. Britt Marie begynte å ane konturene av hvilke ofre som ble valgt ut, men kan Hanne nøste videre så uhyret blir fanget?

Saken vandrer helt fram til våre dager, og Malin må prøve å løse den grusomme saken. Morderen er som en usynlig ånd. Ingen har sett noe, kun hørt bråk fra åstedene.

En sammensatt og spennende krim, som samtidig er et stykke kvinnelig samtidshistorie. Grebe skriver drivende godt, og boken ble kåret til årets svenske krim i 2019.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Camilla Grebe har tidligere vist at hun kan snekre sammen plott og lage grøssende spenning, noe hun gjør denne gangen også. Mørke scener, groteske gjerninger, bloddryppende detaljer i tidvis dårlig vær og nok av småekle menn å mistenke. Det er der alt sammen.
Men det er ikke kun det krimtekniske som imponerer denne gang. Tidskolorittene er fortreffelige. Og minst like fortreffelige er portrettene av de kvinnelige hovedpersonene som alle er politi eller har tilknytning til politiyrket.

Glimrende oppbygget kriminalhistorie