Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Essay.
Om fedre og sønner. Om katter. Om det vi lurer på, men aldri kan få vite.
En liten bok om tilfeldigheten ved å bli født, hvor erstattelige den enkelte av oss er, samtidig som vi er endel av et system av tidligere liv.
Å forlate en katt; tittelen er ikke ensbetydende med å ta med seg en katt i en pappeske på stranden og forlate den der som den japanske forfatteren Haruki Murakami forteller om i denne boken. Uansett og heldigvis, det er bare en liten del av bokens innhold. Katten klarte seg fint den, da Murakami og faren kom hjem møtte katten dem i døra:
«Jeg kan fortsatt se for meg fars betuttede ansiktsuttrykk. Etter en stund gikk befippelsen over i beundring, og til slutt så han direkte lettet ut. Og katten ble boende. Vi slo oss vel til tåls med at vi ikke kunne annet når den hadde gjort en sånn innsats for å komme seg hjem igjen.»
Mer skal ikke jeg skrive om boken på 61 sider inklusive illustrasjoner og etterord. I morra skal den leveres tilbake til biblioteket. Det er sikkert flere enn meg som har lest bøker av Murakami og kan ha interesse av lese boken med tilleggstittelen: Hva jeg snakker om når jeg snakker om far.
"Å forlate en katt" av Haruki Murakami er et nydelig personlig essay der forfatteren forteller om egen barndom. Essayet starter med at han og faren sykler til stranden. De har katten i en pappeske og skal kvitte seg med den. De forlater katten og sykler hjem. Når de kommer hjem blir de møtt av katten de forlot. Den har klart å komme hjem før dem. Murakami forteller om familien sin, men mest om faren. Det handler om generasjoners forventninger, forventninger som ingen kan innfri. Det handler om andre verdenskrig, haikudikt og selvsagt katten. Nydelig bok med vakre illustrasjoner.
Sist sett
