Kulten Dagons barn. Er de slemme? Bedriver de menneskeofringer? Eller er det ikke så skummelt som det ser ut? Jan, 14 år i Oslo 1939, må finne ut av det for å tjene penger til Amerika-billett og muligheten til å finne igjen foreldrene sine.
Det begynner riktig så guffent med monstre fra dypet og trusler om død og fordervelse. Tegningene er enkle, men effektive og riktig så mørke og dystre. Men slutter det ikke litt for ... snilt? Her er det superdramatisk med skyting og drukningsfare og svikefulle forskere og så er det plutselig hjem og familie og lykke? Med mindre det kommer et bind to med guggen fortsettelse, er jeg litt skuffa.
