Bokelskere.no

Familien Göransson har visning på huset sitt. Morgenen etter finner den seks år gamle Astrid pappaen sin brutalt drept i gjesterommet. Ingenting tyder på innbrudd, og drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver. Kan noen ha gjemt seg i huset etter visningen?

Lettlest og spennende historie.

Les hele omtalen her

Denne levde dessverre ikke opp til forventningene. Ideen om at en morder går rundt på visninger, blir igjen i huset, og deretter myrder en av beboerne rommer mange muligheter, men dette potensialet utnyttes ikke godt nok i boka. Legg til at karaktertegningen er overfladisk, og at man skjønner hvem morderen er før side 100 i boka fordi dramaturgien avslører det, så var dette en forglemmelig leseropplevelse. Gir likevel ikke en ener fordi det er greit spenningsnivå i boka knyttet til hvordan hendelsene kommer til å bli rullet opp. Når det til slutt skjer blir man som leser lite tilfredsstilt av at motivasjonen for morderen virker påklistra og oppkonstruert.

tja Den formelig skriker etter en oppfølger.
Spennende plott men litt mye mor/barn Jeg synes ikke Emma er helt troverdig-

Denne boken falt veldig i smak. Den er ikke tung og det er lett å følge med. Og selv om den ikke er full av innviklede konspirasjonsteorier, så er den god. Vi følger en familie på to gjennom en uke og det skjer mye på den tiden. Man føler sympati, forakt, sinne, irritasjon for de forskjellige personene. Det er ikke, for meg i hvert fall, lett å se for seg utfallet.

Dersom du ser etter ei bok som er vanskelig å legge fra seg, som er gripende, spennende med gode person og miljøskildringer er dette boken for deg.

Boka handler mye om en gruppe mennesker, deres relasjoner og gjøremål. I stor grad går prat rundt dette på bekostning av kriminalgåten og oppklaringen. Derfor synes jeg lenge at dette var en krimbok i lettvekterklassen, men da den overraskende slutten åpenbarte seg, falt sakene bedre på plass. Da fikk jeg også svar på hvorfor det av og til dukket opp passasjer der en ”jeg-person” førte ordet, en person som etter alt å dømme var morderen.

Sentralt i boka står familien Göransson, bestående av faren Hans, moren Cornelia og datteren Astrid (6 år). Hans har skaffet seg en ung kone som han både forakter og grovt mishandler i skjul. Det har gått så langt at Cornelia har forlangt skilsmisse da bokas handling starter. Familien bor i et stort fint hus som nå skal legges ut for salg. Det er visning i huser, og morgenen etter blir Hans funnet drept i senga si. Man antar at morderen må ha gjemt seg i huset etter visningen og så utført mordet i løpet av natten. Datteren Astrid sier at det var en mann inne på rommet hennes den natten. Med mindre det nå ikke……. er kona Cornelia som står bak det hele…..

Cornelia har én eneste venn og fortrolig her i verden, og det er trebarnsmoren Josefin. Hennes sønn Anton er bestevenn med Astrid. Det er til Josefin Cornelia søker når livet føles vanskelig. Josefin er gift med Andreas. Et relativt lykkelig ekteskap, tror hun selv, inntil Andreas en dag kommer og forteller at han er blitt forelsket i en annen. Josefins søster er politietterforsker. Det er gun som fører an i etterforskningen rundt ”visningsmordet”. Emmas kjæreste er Kristoffer. De to bor foreløpig hver for seg, men nå venter de barn og planlegger å flytte sammen. Emma har tidligere vært sammen med Hugo. Han vil ikke godta at forholdet mellom dem er slutt og oppsøker Emma i tide og utide. Kristoffer er eiendomsmegler. Ofte dukker Hugo opp på visningene hans og kommer med kommentarer og spørsmål som har som mål å ødelegge for salget. Kristoffer kjenner også til meglerhuset som Hans engasjerte før han ble drept. Han karakteriserer sjefen her, Benjamin, som et ”råttent egg”. Så skjer det at Benjamin og hans kvinnelige assestent blir funnet drept i et annet hus der det også har pågått visning. Politiet konkluderer med at Benjamin må ha drept assistenten sin og deretter tatt livet av seg selv.

Før dette skjer har politiet med Emma i spissen satt Cornelia i varetekt – utvilsomt på svært sviktende grunnlag. Men hva skal nå skje med astrid? Den godhjertede Astrid lover å ta seg av henne inntil videre. Men etter mordet på eiendomsmeglerne som skjedde mens Cornelia satt inne, faller grunnlaget for å holde på henne bort. Det blir et gledelig gjensyn mellom mor og datter.

Da Josefin er befridd for oppgaven med å ivareta Astrid, legger hun ut på en joggetur. Hun kommer forbi kolonihagen der Kristoffer har en hytte. Hun observerer at det er noen der inne og går sev inn og finner Hugo der. Han er i ferd med å tenne på huset, et nytt trekk i rivaliseringen hans overfor Kristoffer. Josefin prøver å stoppe Hugo, men blir selv slått ned Hun våkner nede i en liten trang jordkjeller. Det er umulig å komme seg ut derfra ved egen hjelp. Heldigvis blir hun funnet før det er for seint.

I aller siste kapittel kommer den overraskende løsningen. Morderen er ikke den ”gale” Hugo, som man skulle tro, men derimot Kristoffer. Dette lover dårlig og det kommende barnet deres.

På meg virker handlingen her ganske så sjablongmessig. Det gjelder både handling og personer. Vi møter mennesker i boka som er beskrevet på en lite troverdig måte. Bl.a. får Cornelia tildelt en forsvarer fullstendig blottet for engasjement i klientens sak. Dette må vel være overdrevet – uten sidestykke i virkelighetens verden.

Dette er en bok man bare må fortsette å lese. Vanskelig å legge fra seg

Handler om drap på en visning. En annerledes vinkling på historien, og en overraskende slutt.

Familien Gøransson har visning på huset sitt i Bromma, et idyllisk villastrøk i Stockholm. Morgenen etter visningen finner den 6 år gamle Astrid sin pappa drept i husets gjesterom, et rom han er henvist til på grunn av forestående skilsmisse. Kriminalinspektør Emma Sköld blir satt på saken. Det er ingenting som tyder på innbrudd, og mordvåpenet er en av husets kjøkkenkniver.
I god tradisjon leder forfatteren mistanken i flere retninger i løpet av historien. Boken starter langsomt – det er ikke så mye som skjer i første halvdel av boken. Denne delen bruker forfatteren til å bygge opp persongalleriet og handlingsmønsteret. Men jeg lover, den blir spennende nok, og etter hvert blir den en skikkelig «page turner». For full anmeldelse, se edgeofaword: Visning.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Fordi dette opplever jeg som ei bok det går adskillig flere enn tolv av på dusinet. At forfatteren har solgt over en million bøker, og er utgitt i flere land overrasker meg forsåvidt ikke. Hun opererer i Camilla Läckberg-land med flere av de samme ingrediensene, men blir for meg en svært blek etterligning.

Nok en bok med et plot som virker lovende, noe man ikke har lest hundre ganger før. Men allerede tidlig i boken føler jeg at karakterene har "for litt kjøtt på beina", de blir aldri helt levende. Liker at det er korte kapittel og man føler hele tiden en viss fremdrift i boken, men likevel blir det aldri så spennende at jeg sliter med å legge fra meg boken. Slutten synes jeg var helt elendig, og den trakk ned i alle fall to øyne på terningen!