Bokelskere.no

Jeg er inne i en periode hvor jeg leser mye "kiosklitteratur", og har derfor ikke altfor høye forhåpninger når jeg åpner en ny bok. For det meste ligger bøkene midt på treet eller under, men av og til dukker det opp en bok som virkelig tar meg med inn i handlingen og som gjør at jeg ikke har lyst til å legge den fra meg. Dette er en av de bøkene.
Utradisjonelt plott, gode beskrivelser, fengende karakterer, interessant dykk inn i et noget spesielt kollektiv. Litt langdrøy til tider, men lysten til å vite hva som skjer gjør at jeg allikevel leser meg gjennom de litt mindre interessante periodene.

Vi befinner oss i Irland, nærmere bestemt i Dublin. Hovedpersonen Cassie Maddox har slitt med traumer etter en tidligere sak, Operasjon Vestalinne. Saken gikk sterkt innpå henne, og hun ble senere overført fra Drapsenheten til Husbråk og har jobbet der en stund. Men en dag mottar hun en illevarslende telefonsamtale, og blir bedt om å dukke opp på et åsted i Glenskehy der en død kvinne er blitt funnet. Det er nemlig noe hun bør se med egne øyne...

Plottet er ganske originalt, det kretser rundt identitet, infiltrasjon og identitetstyveri. Det må vel også i utgangspunktet sies å være en smule usannsynlig, det er litt for utrolig at to mennesker som ikke engang er i slekt med hverandre skal være så like eller opptre så likt at de kan forveksles når det kommer til både utseende, væremåte og andre kjennetegn. Men ser man bort fra denne innvendingen greier forfatteren å skape spennende thriller ut av dette.
Forfatteren har vært dyktig når det gjelder kriminaltekniske fakta og medisinsk informasjon, og viser god innsikt i psykologi og relasjoner mennesker imellom. Man får også innslag av humor underveis, både i form av situasjoner og beskrivelser. Cassie er en hovedperson det er lett å like, de som har lest forfatterens forrige bok, 'Skogen*, vil kjenne henne igjen derfra. Selv om de to bøkene henger sammen og man får glimt tilbake til Cassies fortid underveis, så kan Lik godt leses frittstående. Jeg husket nesten ingenting av Skogen, ettersom det hadde gått nesten 4 år siden jeg leste den, men det hadde ingen stor betydning.

Saken er ganske interessant og spesiell. Jeg tror ikke jeg har lest noe lignende tidligere, i alle fall ikke noe som er så gjennomført som dette når det kommer til dobbeltgjengere og å gå inn i rollen som et annet menneske. Persongalleriet er fascinerende, Whitethorn House er et mystisk og stemningfullt hus med sin egen rytme, og balansegangen for Cassie med å spille rollen som Lexie og samtidig etterforske saken fra innsiden er nervepirrende. Vil hun virkelig greie det uten å bli avslørt? Noen ganger kan selv den minste detalj være avgjørende...

Selv om plottet fenget så opplevdes boka å være litt for lang. Over 570 sider ble i det meste laget, og historien kunne med fordel vært komprimert litt slik at den ikke føltes like langdryg som den nå var. Likevel var det ikke snakk om å avbryte lesingen, jeg ville ha svar på spørsmålene og komme til bunns i mysteriet om Lexie. Hvem hun egentlig var, hvem som sto bak og hvorfor alt dette hendte. Så da fikk det bare ta noen dager. Og den som venter på svar får dem alle servert ved veis ende, i motsetning til hva tilfellet var i Skogen. Så da skulle selv den mest vitebegjærlige være godt fornøyd, her er det ingen løse tråder til overs.