Bokelskere.no

Det å finne de beste romanene i spionsjangeren har blitt et eget lite prosjekt. Det høres lett ut, hvertfall om en liker Le Carré, men når en synes han er litt kjedelig er det raskt litt verre.

Hva med Guillou sin Hamilton da, er det som Forsyth eller Le Carré? Det skal vise seg at det er nærmere Mankells Wallander. Uansett, klessetrynet Carl blir hentet fra "uniten" for å få arbeidstrening i etterretningstjenesten. Carls Rød Ungdom-lignende bakgrunn vil nemlig rote kraftig med byråets HR-politikk, noe Carls mentor er særskilt positiv til.

Politikk er det mye av og i sentrum for denne nesten 40 år gamle boka er Palestina og Israel. Her er det ikke lenge siden Mossads mislykkede aksjon i Lillehammer, men først og fremst er det potensielle aksjoner fra palestinske terrorister etterretningstjenesten leter etter.

Carl skal altså få litt av hvert å bryne seg på når jakt på en politimorder kanskje ikke går helt i retning hans ledere ønsker seg.

Det er overraskende friskt fra Guillou, en litt omstendelig skrivestil som minner litt om Henning Mankell, men samtidig inneholder nok momenter til å ønske å lese videre, og mer. Jeg plasserer nok denne i en slags B-tier kategori, over de fleste andre spion-bøker jeg har lest i det siste, men fremdeles bak Sjakalen.

Hamilton nr 1

Guillou

Hovudpersonen i boka er Carl Gustav Gilbert Hamilton, ein spesialtrent agent i den svenske tryggingstenesta. Ein framståande tenestemann i tryggingstenesta blir likvidert og Hamilton blir trekt inn i saka. Etterforskninga står i stampe, eller er på villspor, i store delar av boka før Hamilton etter kvart kjem på sporet av eit omfattande komplott med bakgrunn i konflikter i midt-austen.

Boka er svært detaljrik og tidvis godt fortalt, men innimellom også i overkant omstendelig. Forfattaren gjev inntrykk av å ha svært gode kunnskapar om politiarbeid og tryggingstenester både i Sverige og i andre land, samt detaljert kunnskap om enkelte våpentyper. Miljøskildringane er også detaljrike og truverdige, og samspelet mellom den unge Hamilton og dei eldre kollegaane Appeltoft og Frisdedt er underhaldande lesing.

Det største ankepunktet er at omlag 2/3 av boka blir via det at etterfoskninga ikkje kjem nokon veg eller er på villspor slik som ved diverse politiaksjonar som har som mål å arrestere venstreradikale heller enn å oppklare mordet. Her sit ein med ei kjensle at av forfattaren har som agenda å henge ut venstrefiendtlig svensk politi heller enn å lage ein god spion/kriminalroman. For all del, uthenging kan vere underhaldande nok, men når det går på bekostning av framdrifta i forteljinga blir det frustrerande for lesaren.