17 år gamle Fredrik spiller på Mjøndalen da han får tilbud om internasjonal kontrakt. Og hvem sier nei til sånt? Men det er ikke noe fartsfylt luksusliv som venter en unggutt aleine i Berlin. Han sliter med å finne sin plass blant de andre spillerne, ensomheten er tung, forholdet til Line hjemme i Trondheim lugger og alt er visst ikke som det skal med agent og penger. Det hjelper ikke at mamma er skuffa og pappa fraværende både fysisk og mentalt.
Dette er både ei spennende, opplysende og underholdende bok. Jeg liker at profftilværelsen ikke skildres som et glansbilde, men antagelig er mye nærmere virkeligheten. Det er jammen ikke bare bare for en ungdom å klare seg aleine i så konkurranseprega situasjon. Det er ikke mange å stole på. Stilson lar oss komme inn i livet til Fredrik, være med på opp- og nedturer. Og han er en troverdig figur, han er smart, dum, umoden, talentfull, irrasjonell og full av langsiktige planer. Akkurat som ungdommer er. Jeg liker speilet godt at han får lov å være følsom, savne mamma og kjæresten og sloss med gråten når de voksne lagkameratene herser med ham. Fotballstjerner trenger ikke være laget av stål.
Jeg hørte lydbokversjonen, og Scott Maurstad gjør en utmerket jobb som oppleser. Han er akkurat så nær stoffet at det blir troverdig, men uten at det bikker over i enmanns radioteater. Jeg har ikke lest bok en om Fredrik, Bare spille ball, men det gjorde ikke noe. Det var enkelt å komme inn i universet. En viss fotballinteresse er nok en fordel, men jeg tror ikke det er et absolutt krav for å ha utbytte av boka, heller.