Bokelskere.no

En god bok som jeg gir terningkast 5, en bok som folk bør lese om en vurderer å kutte ut sosiale media, eller som jeg kaller for usosiale media. Boken hjelper en også til å la være å gå tilbake til Facebook eller andre typer av usosial media.

Endelig fått lest denne, og det er jeg glad for. Kanskje den mest tankevekkende boken jeg har lest i år. I boka blir både Teknogigantene i Silicon Valley satt på plass, og leseren. Den ga mange nye tanker og perspektiv på sosiale medier og teknologi i dagens samfunn. Forfatteren oppfordrer leserne til å være bevisst på eget forhold til teknologi og sosiale medier gjennom myten om Ekko og Narcissus, historie, filosofi og psykologi. En smart bok. Jeg ble fascinert og betenkt. En kan spørre seg om vår digitale kompetanse har holdt tritt med den enorme teknologiske utviklingen?

Vi kjenner alle til sosiale medier, men lite visste jeg om alt som ligger bak. En milliardindustri som benytter seg av de beste psykologer for å lage et produkt som fanger oss på en sånn måte at vi ikke begriper det selv.

På nettet møter vi vår digitale tvilling samtidig som vi forflytter oss vekk fra virkeligheten. Mediene gjør oss til tomme skall og endimensjonale vesen, som i sin form stort sett retter seg mot det vi tar inn gjennom øynene. Vi mennesker trenger så mye mer for å føle oss hele, ha egenverdi og en identitet.

Tema i boken dreier seg mye om den virkelige verden vs den digitale. I det virkelige livet utfordres vi på helt andre plan, vi får tilfredstilt alle sansene, vi får lukt, berøring, blikkontakt, kroppsspråk og vi kan lytte til følelser som avsløres av stemmen til et annet menneske bl.a. Det er også lett å tro at det vi ser på nett, ER den virkelige verden, noe den ikke er. Det du fokuserer på, får du mer av, slik er algoritmene. Mye av innholdet i boken burde vært pensum, og mye av dette burde vært forenklet slik at vi kan fortelle den oppvoksende generasjonen mer om denne digitale tidsalderen. Slik det er nå, har hverken de unge eller voksne tilstrekkelig kunnskap til å ta et reelt valg angående de utallige plattformene på nettet og hva de gjør med oss.

Boken legger vekt på Silicon Vally og spesielt Peter Thiel. Har du ikke hørt om ham, er det på tide.

Boken er lettlest, lettfattelig og under 200 sider, og gir deg garantert noe å tenke over.
Temaet er skremmende og viktig, men tar ikke fra meg håpet. En ting å huske er «at vi selv har skapt den verden vi lever i, og like enkelt kan vi omskape den» som hun skriver i avslutningen av dette essayet. Hun skriver også at menneskene bak bl.a Facebook, YouTube, Instagram osv ikke har skapt noe, det er alle vi som er produktet, hvis vi trekker blikkene til oss vil disse plattformene oppløses til ingenting. Dermed vil all makt bak også forsvinne. Det er godt å tenke på, men da må vi stå i mot den psykologien vi utsettes for og bli mer bevisst på at vi ikke er maskiner. Vi er unike individer med komplekse behov. Behov som ikke kan dekkes av Smartphone eller noen annen form for skjerm.

Boken er full av historie, filosofi, psykologi og sitater fra både Kongen, Dylan og Nietzsche med fler. Den et full av henvisninger som gir god mulighet til videre fordypning.

Og hva gjelder kappløpet om AI (artificial intelligence/kunstig intelligens) har de iallfall en stor utfordring:
Bull shit in is bull shit out :)

Det jeg liker spesielt med denne boken er at den får meg til å tenke tanker jeg ikke har tenkt før! Anbefales for alle!

Lindgren gir oss et innblikk i hvordan de store aktørene, gjennom atferdsdesign og avhengighetsdesign utnytter sårbarheten i den menneskelige psyke. Litt småskremt satt jeg tilbake etter endt lesning, imponert over essayet og Lindgrens formidlingsevne.

«James Williams heter en mann som tidligere var sjefingeniør her på Googles campus. En dag i 2017 sa han opp, og bestemte seg for å studere filosofi. Han hadde følt seg svimmel, ute av kurs. Williams sa at medieteknologien hadde gjort ham distrahert. Og distraksjonen var ikke normal, han var dypdistrahert. I boken Stand Out of Our Light (2018) hevder han at medieteknologien gradvis tar fra oss alt lys. Han skriver om teknologiens virkning på sansene, hjernen og samfunnet. Først vil søkelyset vårt ryke, skriver han, evnen til konsentrasjon. Så vil dagslyset vårt bli svekket, evnen til å se klart og lyse opp samfunnsmessige beslutninger. Og til slutt vil stiernelyset forsvinne, det lyset vi ser opp mot for å finne håp og retning og som kan gi livet mening.
Williams sluttet i Google for å finne igjen oppmerksomhetens lys.
Det er en motstandsbevegelse på gang nå.»

Boken til Lena Lindgren Ekko - ett essay om algoritmer og begjær som sitatet over er hentet fra, har vært tema i flere program på NRK radio, og det var så interessant å høre på at jeg har lånt den på biblioteket. Aller helst skulle jeg kjøpt boken som ble utgitt i 2021. Omtalen er kopi fra dette innlegget på bloggen min

Forlaget beskriver den interessante og tankevekkende boken som «Et forsøk på å skildre menneskehetens blind date med kunstig intelligens.":

«Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre.
På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde.
I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid.»

Denne uka var det flere nyhetsoppslag om Facebooks nye storsatsning, bl. a her:
Bekymret over Facebooks storsatsing: – Har altfor mye makt og innflytelse

«Facebook har satt i gang arbeidet med å skape et såkalt «metaverse». Det kan skape utfordringer både for personvernet og ytringsfriheten, mener eksperter."

Lena Lindgren skriver om satsningen i boken:
«Den materielle virkeligheten synes å gå gjennom et markant statusfall for tiden. Ta den nye smartbrillen til Mark Zuckerberg, som ventelig skal lanseres i 2021. Da han presenterte den, ba han oss om å se for oss en virkelighet med to lag, der «den virtuelle ligger på toppen av den virkelige». Mye av poenget for Zuckerberg er å la oss slippe å snuble rundt i irriterende hardware. «Tenk deg at du har lyst til å spille sjakk», sa han. Istedenfor å måtte gjøre den krevende jobben med å sette opp et fysisk sjakkbrett på et bord, kan vi bare stille inn kontaktlinsene og spille et slag virtuelt. Går vi på gaten i Roma, kan vi få en virtuell guide, og slippe å forholde oss til en fysisk person. VR kan avlaste den fysiske virkeligheten enormt, erklærte han, med barnslig iver. «Tenk på hvor mange ting i livene våre som faktisk ikke trenger å være fysiske. De kan være virtuelle. Tenk hvor mye bedre, rimeligere og mer tilgjengelige de blir da.»

Prosjektet virker skremmende på meg. Samtidig er det vi mennesker som er fienden i slike prosjekter som Lena Lindgren skriver:
«Som oftest når vi vanlige mennesker forestiller Oss hva som kan gå galt med kunstig intelligens, henter vi scenarioer fra science fiction-filmer. Vi kan se for oss en allmektig, ond intelligens som overtar verdensherredømmet. Eller en hær av rødøyde roboter, terminators. Vi tenker at kunstig intelligens plutselig vil få egen vilje til makt, at den skal vende seg mot oss. Men det er ingen ytre trussel vi møter når vi møter kunstig intelligens. Vi møter istedenfor verdens eldste fiende: oss selv.»

Dette er noe av det beste jeg har lest på lenge. Lindgren kobler greske myter, psykologi, filosofi og samfunnsanalyse sammen på mesterlig vis.