Den siste tiden har jeg lest endel bøker om hjernen, denne gangen er fokuset på å bremse demens. Engvig skriver fengende og lettlest og lærerikt på mange områder og forklarer hjernefunksjoner på en illustrerende god måte. Jeg likte bildet av ferger og fergesamband som han sammenligner med kontaktpunktene mellom nervecellene, også kalt synapser, og nevrotransmitterne, som er signalstoffer (f.eks. dopamin), som da reiser som ferger over fjorden med mange små beskjeder. Når disse da blir forhindret av forskjellige sykdomsfremmende årsaker så kan dette føre til medvirkende sykdomstilfeller i hjernen som kan føre til demens.
Engvig skriver også interessant om trening som kunne redusere noe av hjernebarkens naturlige reduksjon. Han fokuserer også generelt på trening og hjernehelse og henviser bl.a. til den supre boken "Hjernesterk". Et annet interessant fenomen forfatteren skriver om er at vi har en slags reserve som kan komme godt til nytte hvis man lider av demens. Da viser han til en nonnestudie av nonner som ble over 100 år gamle og var ved sine fulle fem uten spesielle ytre tegn til demens, men når man etter deres død obduserte hjernen deres så var det flere tegn til demens eller Alzheimers sykdom i hjernene hos flere av dem. Engvig setter også fokus på sansenes betydning med tanke på demens. Gode sanser fører også til bedre hukommelse, logisk nok.
Selvom boken i det store og hele var ypperlig lesing, og jeg kunne kommet med enda flere positive sider, så har jeg også endel å sette fingeren:
Før denne leste jeg boken "Håp ved demens og Alzheimers" av Iver Mysterud, som også får et lite stikk i siden av Engvig, det samme også Dale Bredesen som mener at man ikke bare kan forebygge Altzheimers, men også reversere det etter å ha nådd et visst punkt i sykdomsutviklingen. Selvom Engvig ikke er veldig sterk i kritikken, eller vier den mye plass så kritiserer han det Dale Bredesen hevder om at høye insulin og høye blodsukkernivåer er to av de viktigste risikofaktorene for Alzheimers sykdom, og Iver Mysterud som i sin bok hevder at en av de viktigste medvirkende årsakene til Alzheimers sykdom er å finne inntaket av raske karbohydrater. Her bruker han ikke en ekspert på demens eller Alzheimers sykdom til å avvise Bredesens og Mysteruds påstander, men en ekspert på diabetes. Bredesen er ekspert på Alzheimers og Mysterud, som biolog, bygger mye av boken sin på Bredesens kunnskapsregister. Det som er enda rarere er at Engvig er helt enig at sukker er en viktig medvirkende årsak til Alzheimers sykdom. Saken er den at sukker faktisk er raske karbohydrater og fungerer i kroppen på samme måte som andre raske karbohydrater, som igjen til og med kan virke enda verre på blodsukkeret. Så her motsier han seg selv.
Videre er det på visse steder han påstår at evolusjonen har løst visse ting, uten å komme med observerbare bevis på dette. Evolusjonsteorien er på en måte såpass inngrodd i dagens vitenskapelige kretser at man nesten bare kan "legge inn" at evolusjonen gjorde ditt og datt og så er det på en måte fakta, for å sette det litt på spissen.
Ellers så viser Engvig til endel studier og mange av dem er troverdige og andre er litt mindre troverdige til å vise en direkte årsaks sammenheng med demens. Dette viser han seg å være klar over, akkurat slik som Mysterud også i sin bok påpeker behovet for flere og bedre studier rundt dette med demens.
Videre påpeker Engvig Middelhavsdietten som det beste kostholdet og det kan hende at det til en viss grad er sunt, med studiene på dette er gjort i middelhavsområdene med mat som er tilgjengelig der. Det man ikke har tatt i betraktning er at i disse områdene er religøs faste et hyppig fenomen, noe som vil være med på å påvirke helsa i positiv retning. Disse land har også mer sollys året rundt, som også kan påvirke helsen i positiv retning. Engvig påpeker at de nordiske kostrådene er en noe omarbeidet modell av middelahvsdietten. Er de det, så vil jeg si at de norske kostholdsråd ikke er å anbefale og det finnes mye som tyder på at de rett og slett kan gjøre deg syk, hvis ikke hjernesyk så på mange andre områder. Rødt kjøtt og smør ser Engvig også å være motstander av, men her finnes det ikke noe forskning som viser en direkte årsak og sammenheng med demens eller andre livstilsrelaterte sykdommer (Sjekk ut bl.a. boken "Sacred Cow"). Men jeg er enig med Engvig i at margarin bør skippes, sukker og annen junkfood og bearbeidede produkter. Engvig står også for den feilaktige forståelsen om at det ikke er antall karbohydrater som fører til vektøkning, men totalmengden kaloirer. Dette er helt feil. Forskningen, egen erfaring og utallige andres vellykkede erfaringer viser at det er karbohydratene som er det som gjør at man legger på seg og redusering av disse som fører til vektnedgang hos de fleste. I disse tilfellene er det også lettest å opprettholde en sunn vekt sammenlignet med "kalorier inn og kalorier ut" der mange igjen går opp til den samme vekten før forandringen i kostholdet.
En annen ting han bommer på er når han mener at solen ikke er så viktig med tanke på hjernehelse. Dette er direkte feil, selvom han senere i boken motsigende nok påpeker at solen kan ha en viss betydning i forebyggingen av demens, og da spesielt med tanke på D-vitaminet.
Dette var mye kritikk, men boken er bra og innholder mye bra og interessant stoff, og jeg må bli flinkere til å fremheve det positive i enda større grad :)