Guillou skriver godt og med innsikt om 80-åra med jappetid, Palmemord og feilslått jakt på kurdere som syndebukker. I denne boka er det kanskje litt for mange tilbakeblikk til tidligere bøker i serien. Dette fungerer bra som catch-up, men blir i overkant mye etter min smak - jeg syns ikke jeg trengte så mange påminnelser. I tillegg er det flere andre historier som blir litt langtekkelige, så denne boka kunne gjerne vært en del kortere. Men alt i alt lesverdig og jeg ser fram til siste bind.
Ikke den beste av bøkene i serien, men vel verdt å få med seg for de som følger familien Lauritzen. Boken forsetter litt der 1968 slapp, hvilket jeg synes er synd. Det blir tidvis en del gjentakende oppramsing av hva venstresiden drev med. Det fikk jeg egentlig nok av i boken 1968.... Men boken samler mange tråder og oppsummerer de store linjer fra tidligere bøker, den danner et godt grunnlag for de neste bøkene i serien. Om Guillou holder sin plan om å avslutte krøniken i 2001 har vi bare 11 år igjen. Jeg håper har disponerer tiden godt og at det ligger flere bøker i den knappe tidsepoken som gjenstår.
Den andre dødssynd. Jan Guillou.
Det er mange, når de nærmer seg 70 år, særlig menn, som føler et sterkt behov for å øse på med sin viten og klokskap, ved å skrive historiske romaner. Noen får det til. Nå er det flere sånne bokserier som går. Jeg var innom Skogsmatrosen, men gav meg etter den første boka. Det ble for mye oppramsing. Bestemte.meg heller for å følge Jan Guillou sin serie, for jeg likte så utrolig godt den første boka i serien om vårt hundrede år; Brobyggerne.
Han har siden den om bla bygginga av Bergensbanen, fulgt en familie gjennom tykt og tynt i alle år, og denne boka tar for seg 80-tallet, med jappetid og politisk kamp. Jan er jo journalist, men også en halvstudert jurist. Dette med juridiske spørsmål ned til kveruleringsnivå, synes jeg fikk litt for stor plass.
Synes allikevel at boka var veldig god. At forfatteren ikke tilhører jappeklassen, er veldig tydelig - og det synes jeg er veldig bra.