Dette er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest! Det var en så utrolig vidunderlig fortelling og den var så annerledes fra alle andre bøker, slik at det umulig kan kalles en klisjé. I denne boken blir man dirkete kjent med personene og du føler deres sinne, tristhet, glede osv. Det er en generell romantikkbok med noen biter av humor innblandet. Anbefaler boken virkelig!
I denne boken ble jeg så godt kjent med hovedpersonene at jeg følte de var mine venner. Forbered deg på å le og gråte, og kjenne på sinne og fortvilelse, samt et helt spekter av diverse ulike følelser. Det er også en god dose romantikk. Og den tar opp mental helse på en veldig troverdig måte. Det er rett og slett en helt fantastisk bok som bare må leses!
Theodore Finch er skolens freak. Han er høylytt, utadvendt, kreativ og interessert i alt. Han virker selvsikker, men han føler seg ikke forstått. Han liker ikke stempelet «freak». Han kommer ikke så godt overens med faren som har en ny familie etter skilsmissen. Moren virker ganske fraværende i oppdragelsen av sine tre barn. Finch har også ganske store humørsvingninger.
Violet er populær, vakker og flink på skolen. Men hun mistet søsteren sin i en bilulykke for 9 måneder siden, og etter det har livet stoppet opp. Hun har ikke kjørt bil eller sittet på med noen etter ulykken. Hun har droppet ut av aktiviteter, og gitt opp nettmagasinet hun laget sammen med søsteren. Hun teller ned dagene til hun er ferdig på skolen, men vet ikke hva hun vil gjøre etterpå.
Violet og Finch møtes på toppen av klokketårnet på skolen. Når de kommer ned tror alle at det er Violet som har reddet Finch, og det lar de dem tro.. Denne hendelsen fører til at Finch og Violet blir venner. Ganske motvillig fra Violets side i begynnelsen! Finch er ikke en lett person å forstå seg på. Finch blir forelsket i Violet og velger henne som partner på et prosjekt på skolen der de skal bli kjent i staten de bor i. På ekskursjonene de tar vokser vennskapet mellom dem fram. De snakker sammen om livet, om problemene, om familien, og de finner stor støtte i hverandre.
Forfatter: Jennifer Niven
Utgitt: februar 2015
Forlag: Schibsted Forlag
Språk: Norsk
Medium: Heftet, Leseeksemplar
Takk til Schibsted for leseeksemplar. Alle meninger i denne anmeldelsen er fremdeles mine egne.
Sammendrag:
"Violet og Finch møtes på toppen av skolens klokketårn. Finch er besatt av døden, Violet klarer bare ikke å leve lenger. Sammen redder de hverandre. For en stund. Etter hvert som de blir kjent med hverandre, finner de ut at det selv i stummende mørke kan finnes lyspunkter. Men er det nok for Finch?"
Da jeg startet å lese denne boken hadde jeg vanskelig for å forstå meg på karakterene. De virket fjerne og tok valg som ikke føltes naturlig. Men så leste jeg et par kapittel videre og ble helt fengslet av dem. De endrer seg aldri, men du blir bedre og bedre kjent med dem. Personlighetene deres virker naturlige og alle valgene de tar kjennes som deres egne. Violet er lukket, etter at søsteren døde i en bilulykke. Hun er redd for å komme seg på bena igjen. Finch er fascinert av døden, har store humørsvingninger og vil alltid det beste for alle. Sammen skaper de en fantastisk duo.
Handlingen foregår igjennom et skoleår, der Finch og Violet blir satt sammen til å jobbe om et geografiprosjekt. De får i oppgave å reise rundt om i staten de er ifra og finne steder som ikke er helt ordinære. Samtidig kjemper begge karakterene indre kamper med seg selv, om å komme seg ut i verden, bli godtatt og stole på seg selv igjen. Vennskaper deres blir en stor støtte for dem begge. Finch hjelper Violet å finne tilbake til hvem hun er, og Violet er bra for Finch. Han har funnet noen som faktisk bryr seg om han og viser det.
Boken tar opp det alvorlige temaet mental helse, viser til hvordan det er svært få som tar det seriøst og som vet hva de skal gjøre i ulike situasjoner. Det handler om hvordan alle bare fryser fast når de kommer i en ubehagelig situasjon og ikke vet hvordan de skal takle det, så de later som ingenting. Den tar også opp mobbing, og forteller historien om det å være annerledes. Den tar også for seg ulike typer familier og familieforhold, og stiller disse opp mot hverandre. En overbeskyttende og hjelpsom familie og en annen som lar barna leve sitt eget liv, redd for å sette grenser.
Denne boken er en bok som må leses! Og jeg tror du kommer til å tenke annerledes på blant annet mental helse etter å ha lest denne. Denne boken er en slik bok som vokser seg på deg, som du først synes er helt ok men som etterhvert fenger deg. Den vokser og vokser og tilslutt tar den opp så mye plass i deg at du ikke får puste. På en bra måte. Jeg er sikker på at du ikke kommer til å glemme den.
5 / 5
http://boknerd.blogspot.no/2015/03/dager-med-bla-himmel-av-jennifer-niven.html
Jeg kom over All the Bight Places for en liten stund siden i min lokale Norli-butikk, men der var den bare på norsk (Dager med blå himmel). Jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese den på norsk, jeg liker mye bedre å lese bøker på engelsk. Det er hvis de er originalt på engelsk. Så da jeg kom over den engelske utgaven i Oslo, kjøpte jeg den.
Jeg tenkte jeg trengte noe litt lett og hyggelig etter å ha lest The Returned av Seth Patrick, som var veldig creepy. Jeg tenkte at All the Bight Places var den rette boka, men jeg tok feil på akkurat det. Jeg tenkte den kom til å være lett og morsom, og i begynnelsen var den det, men etterhvert ble det hele utrolig trist og alvorlig. Ikke misforstå meg, jeg likte boka supergodt, den var bare ikke slik jeg trodde den kom til å være.
Jeg likte veldig godt karakterene, og spesielt Finch. Han var annerledes fra de fleste andre karakterer i bøker. Fra Violets synsvinkel virket han selvsikker, men du fikk se en helt annen side når han selv fortalte. (Han og Violet byttet på å fortelle). Det var utrolig interessant å se så mange sider av et menneske, og Finch var ikke helt vanlig. På skolen kalte de ham Theodore Freak, og det var kanskje ikke helt uten grunn; han gjorde mye rart. Likevel var han lett å bli glad i, og det var utrolig trist å se hvordan han hadde det med seg selv. Se hvordan livet hans falt i biter.
Det var ganske mye i boka som handlet om død og selvmord. Violets søster døde en stund før historien i boka startet, og Finch er fascinert av døden. Egentlig så var det litt deprimerende, men samtidig var det vakkert slik Jennifer Niven hadde skrevet det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette. Jeg har ikke ord.
Jeg likte veldig godt hvordan boka tar opp mental helse, og da spesielt bipolar lidelse. Jeg ser på en serie nå for tiden, Shameless, hvor min favorittkarakter er bipolar. Bipolar lidelse virker vanskelig og trist å leve med, både for den som er bipolar, og dem rundt. Egentlig var det ganske utrolig at jeg kom over en serie og en bok med en bipolar karakter på en gang; jeg har ikke lest bøker/sett serier hvor de tar opp dette temaet før. Jeg synes det er utrolig viktig at slike temaer snakkes om. Folk sliter med dette, og det er viktig at de får vite at de ikke er alene.
Slutten var utrolig trist. Jeg satt og gråt da jeg leste den. Av en eller annen grunn skjønte jeg at det kom til å skje, men det gjorde det hele bare verre. Til da hadde historien vært så søt (litt trist, men for det meste søt og rørende), men så kom slutten, og det hele ble bare utrolig trist.
Jeg likte All the Bight Places veldig godt, og anbefaler den til alle. Dette er en viktig, vakker bok alle burde lese.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Denne boka er rett og slett vakker. Hjerteskjærende og trist, ja, men også vakker. Den fikk meg til å tenke, le og gråte, bli irritert, bli overrasket... Virkelig verdt å lese :)