Bokelskere.no

Tankevekkende bok som viser hvor raskt den teknologiske endringen i samfunnet har skjedd. Forfatteren briljerer med frodige formuleringer og boka er solid forsynt med fotnoter. Savnet innholdsliste.

Bjørn Gabrielsen skriver med humor, og nostalgi som jeg også til en viss grad kan kjenne meg litt igjen i fra de mer eller mindre skjermløse tider, mens han også innehar en alvorlig undertone rundt skjermens virkning på barn og unge i dag. Han skriver mye om hvordan vi hadde det før skjermene innvaderte livene våre, han forklarer litt rundt hva det har gjort med oss, men samtidig ikke med et dypt fagdykkende perspektiv. Gabrielsen er flink på å sette ting litt i perspektiv, og av og til får vi litt statistikker servert samt noen drypp av forskning om hva for mye skermbruk kan føre til.

Gabrielsen påpeker også hvor vanskelig det kan være å regulere skjermbruken i dagens samfunn. I forbindelse med det sier han: "Den som vil regulere sin skjermbruk, lever som en forsøksvis tørrlagt alkoholiker i et evig cocktailselskap". Mye sant i dette. Fristelsene og "cocktailselskapet" er jo rundt oss når vi prøver å unngå alle skjermdippedupper og uten tvil blir vi påvirket. Men Gabrielsen mener at alt håp ikke er ute. Mot slutten, og ellers dråpevis gjennom boken, kan vi få noen konkrete tips til regulering, både med tanke på oss selv og barna våre.

Han forteller på en interessant måte om hvor vanskelig det er nå fram med kritiske stemmer mot skjermbruk i motsetning til f.eks. skating, da det var/ble forbudt i Norge, da var det alltid nok stemmer imot å ta av, men slik er det ikke med skjermene, de er over alt, og de fleste er avhengige nok uten å tørre å heve stemmen sin noe særlig.

Gabrielsen innfører også enslags "tech-sabbat", en slags faste, med inspirasjon fra jødisk sabbat.
Når det er sagt så kan det av og til virke som om dette er en dårlig oversatt bok fra dansk, men den er visst norsk, selvom Danmark nevnes i noen former. Altså, boken er ikke nevneverdig dårlig, men mange formuleringer og uttrykk virker noe meingsløse og svevende, og man vet ikke alltid hva Gabrielsen vil fram til, eller mener. Stort sett er dette allikevel en interessant og noe kåseripreget bok der man av og til kan trekke på smilet, noen ganger bli litt småirritert, men også lese videre med forventning. Om forventningene nås, nja, det viser terningkastet boken har fått av meg, en litt svak firer.