Bokelskere.no

Jeg bare elsket denne boka. Den vekket minner om egne dagbøker i tenårene, bare uendelig mye bedre skrevet. Sår og morsom, rørende og uttrykksfull. Om å være skvist mellom venninnenes ulike verdier og prøve å finne sin plass.

Fantastisk! Tuva på 12 år har klare planer for sjuende klasse. Hun skal blant annet forelske seg og finne sin egen stil. Og bygge ferdig hytta i skogen sammen med venninnene. Jeg tror ikke jeg har følt på den vanskelige overgangen mellom barn og ungdom på denne måten siden jeg var der sjøl. For det er ikke enkelt når ei venninne har fått kjærste og begynt med lipgloss og den andre venninna synes det er superteit og heller vil leke krig med B-klassen og Tuva selv er på midten og ikke vet hva hun vil. Særlig ikke når Tuva faktisk forelsker seg og det blir sett på som å ta side i konflikten.

Selv om det er ei jente Tuva forelsker seg i, er det det vanskelige vennskapet i denne perioden som er fokuset. Og de voksne her er så fine! Læreren deres er muligens lesbisk, det er ikke noe tema. Det viktige er at hun stiller opp når Tuva trenger det, med praktisk hjelp, enkle råd og ikke noe stress. Jeg tror også vi møter en kandidat til Tidenes Far-prisen her. Han er akkurat så tydelig og til stede som Tuva trenger. Og han lar henne være i fred når det er det som er behovet. Premiepappa! Som visstnok også lager verdens beste lasagna.

Dette er delvis Tuvas dagbok, hun skriver og tegner mye selv, fortellingen som binder dagboknotatene sammen, er i tegneserieform. Jeg synes Tuvas og fortellerens språk og tegnestil står godt til hverandre, lesinga flyter lett og det enkle språket utfylles av illustrasjonene.

Det er nesten utrolig at dette er en debut, for noe mer helstøpt skal en lete lenge etter. Mer. Mer!