Dette var dårlige greier, og ikke i samme liga som suksessen Størst av alt fra 2017. I Bare et barn følger Giolito opp samfunnsengasjementet med skrive om et utsatt og mishandlet barns skjebne, men historien fenger aldri. Jeg klarer aldri å få noen interesse for etterforskeren Sofia Weber, og i tillegg er boka dårlig og skjødesløst oversatt fra svensk.
Alex er 7 år. Han er utagerende, og voldsom mot både elever og lærere. Konsentrasjonen i timene er så og si fraværende, og det hender at han sovner ved pulten. Når han snakker, er det stort sett banning det går i. Læreren hans gjør en grusom oppdagelse, og Alex blir tvangsflyttet. Politiet etterforsker saken, og Sophia Weber blir guttens bistandsadvokat. Alex, som hverken kan klokka eller vet hva en advokat er, skal gjøre Sophia berømt.
Psykologisk krim om omsorgssvikt. Lettlest, og viktig, men synes det blir for mye annet pjatt som gjør det litt småkjedelig innimellom. En av "blurbene" har også feil navn på en person i boka, noe som gjør meg irritert.