Bokelskere.no

Knut blir bitt av et dyr, han rekker ikke å se hva slags dyr det er, men dyret forsvinner og han kjører bare hjem og renser såret. Dagen etter begynner han å forandre seg og det blir merkeligere og merkeligere, men ingen av familien, på jobben eller legen hans ser ut til å legge merke til det... Litt pussig bok, men etterhvert skjønte jeg hva forfatteren prøvde å fortelle (tror jeg i alle fall) og likte boka ganske godt etterhvert. Bare en liten flis, 86 s, så den er egentlig ganske fort gjort, men den gir rom for ettertanke.

Hvorfor valgte jeg å lese "Beistet"?
Da jeg kikket på noen av de nye bøkene som var ankommet på biblioteket, festet blikket mitt seg på omslaget. Jeg tok boken i hånden og leste baksiden. Romanens enkle premiss sammenholdt med det tilfelle at boken er på ca. 80 sider, gjorde at jeg fikk lyst til å lese den. Antok også at det vil være en fin avbrekk i ellers travle hverdager. Dette er mitt første møte med Per Schreiners litteratur.

Hva syns jeg om "Beistet"?
Selv om romanens idé ikke sikter til originalitet, er premissen interessant. Det er nemlig hovedpersonens forandringer som ingen legger merke til som dro meg inn i handlingen. Boken er skrevet på en enkel språk og er lettlest, men jeg har opplevd den noenlunde kjedelig. At en så tynn roman ikke har så stor spillerom, er nok forståelig. Men jeg syns forfatteren kunne fått noe mer ut av handlingen. Unntatt noen greie scener, er det ikke så mye som skjer i romanen. Det var som å vente på at handlingen skulle noe sted, men det ble ikke noe ut av det. Mot slutten gikk det imidlertid bedre og det skulle kanskje ikke så mye til før boken havnet på 4/6.

Boken er ikke dårlig altså, den er kun en treer ("ok") på en terningkast. Tema om menneskets fremmedgjøring kan muligens noe å si for mitt syn på denne boken. Mitt forrige møte (for flere år siden) med et slikt tema i Albert Camus' "Den fremmede" gjorde heller ikke stort inntrykk på meg. "Beistet" sitt tema, hvordan handlingen utvikler seg og språkstilen er kanskje det som gjør at mine følelser er litt kalde overfor denne romanen.

Det merkes godt at Per Schreiner har skrevet mye for film og tv for det er detaljrike bøker han skriver og han beveger seg som oftest borte i det absurde, og når man kan skrive en samtidsroman ispedd noe overnaturlig og det blir gjort på en så glimrende måte som det her er gjort så er det intet mindre enn imponerende! Både denne og de andre bøkene hans anbefales på det aller sterkeste!

Hele omtalen min kan leses her.

Likte skrivestilen, men historien ble litt rar mot slutten