Bokelskere.no

Boka «Over Havet» av Isabel Allende.

Klokka er ett på natten. Inger Johanne sover på gjesterommet sammen med barnebarnet vårt som ikke liker å ligge alene. Dermed får ikke jeg sove og gjør meg ferdig med den siste boka til Isabel Allende.

Hun er vel ikke den forfatteren som skriver lettfattelig, men det er en årsak til at dette er den tredje boka jeg leser fra hennes forfatteri. Jeg føler at jeg lærer noe hver gang jeg leser bøker av Isabel Allende og takk til henne for det.

For meg ble dette mer en historieleksjon enn en historiefortelling, og det gjorde at jeg følte at jeg ikke fikk den minste tilknytning med hovedpersonene. Fokus lå mye mer på å fortelle bakgrunn og historien til Chile, og det kan jo være vel og bra, men det var ikke det jeg forventet.
Terningkast 1.

Ungt par utfordres av borgerkrig i Spania og statskupp i Chile
Leseverdig historisk roman fra Isabel Allende. En kjærlighetshistorie som utvikler seg langsomt utgjør den røde tråden i boka. Men hovedpersonene Roser og Víctor preges først og fremst av malstrømmen av politiske begivenheter fra borgerkrigen i Spania 1936-39 til militærkuppet i Chile på 1970-tallet. Alt dette er godt fortalt, men på bekostning av karakterutviklingen. Først på slutten av boka, når politikken har stilnet av, får vi et inngående, psykologisk portrett av den ene av hovedpersonene, overleveren Víctor.

I romanen opptrer også historiske personligheter som dikteren Pablo Neruda og politikeren Salvador Allende. Den siste beundres for sin progressive politikk, men kritiseres for det økonomiske kaoset han førte Chile inn i på begynnelsen av 1970-tallet.

Oversettelsen fra spansk flyter bra. Det eneste jeg stusset på var at den franske byen Perpignan har beholdt stavemåten Perpiñán. Boka er månedens utvalgte i min amerikanske bokklubb.

Over havet er en historisk roman, men oppleves likevel som aktuell ved å vise de historiske erfaringene med migrasjon og politiske dragninger. Vi følger et par gjennom den spanske borgerkrigen, på flukt over Pyreneene til Frankrike og flyktningleire på stranden, på skip over havet til Chile. Så forsøket på å skape seg en ny tilværelse i et nytt land, før kuppet i Chile fører til nye prøvelser, fengsling, flukt og ny tilværelse å bygge opp. De forsøker å flytte tilbake til Spania, men føler på en fremmedhet og skjønner at de i likhet med sønnen er blitt Chilenere.

Jeg opplever at jeg lærer mye om den spanske borgerkrigens grusomhet og mellomkrigstidens politiske situasjon og om opptakten til kuppet i Chile. Historien har noen melodramatiske trekk, med ekstraordinære personer med vanvittige talenter enten det gjelder musikk, legevitenskap og vennskap både med Salvador Allende og Pablo Neruda. Likevel er det tematikker knyttet til kjærlighet som vokser frem etterhvert og identitet og røtter som bidrar til at det er mer enn et melodrama i historisk ramme.

Etter Åndenes hus og Om kjærlighet og skygge er det ingen av Isabel Allendes bøker som har gått helt til topps hos meg, men denne er ikke langt unna. Den magiske realismen fra de tidlige bøkene er riktignok fraværende, men her er andre kvaliteter som både overrasker og engasjerer.

Innledningsvis er vi i Spania, der general Francos kupp tvinger hovedpersonene på flukt, i første omgang over grensa til Frankrike, men etter hvert "over havet" til Chile, der de skaper seg en ny tilværelse og etablerer nye røtter, men hele tida er innstilt på å "vende hjem" så snart forholdene tillater det. Når dette endelig blir realisert og de reiser over havet igjen, oppdager de at Spania ikke er "hjemme" lenger. Jeg finner tydelige paralleller til dagens flyktningsituasjon: Alle flyktninger jeg kjenner, lengter hjem, men de fleste av dem innser at de sannsynligvis vil bli fremmede i sitt eget land.

Fra Spania går ferden igjen over havet til Chile, der de etter ei tid opplever nok et statskupp og må søke tilflukt i Venezuela. Slutten av historien utspiller seg etter "normaliseringen" i Chile, der den rotløse familien endelig erkjenner hvor de hører hjemme.

I løpet av beretningen blir vi kjent med et rikholdig galleri av fiktive personer, men også størrelser som Pablo Neruda og Salvador Allende i troverdige biroller. Vi får del i kjærlighetsaffærer, politiske konflikter og tapte vennskap; noen ganger blir det litt såpeopera, men budskapet er ikke til å ta feil av: Vær tro mot deg sjøl og elsk mens du kan!

Jeg er imponert over hvor detaljert og troverdig Allende skildrer hvilke følger storpolitikken fikk for "småfolket" både i Spania og Chile, og utroper denne boka til den beste Isabel Allende har skrevet etter de magisk-realistiske (med forbehold - jeg har ikke lest alle bøkene hennes.)!

Jeg gir boka en sterk 3’er. Jeg likte å lære om den spanske borgerkrigen og om Chile. Ble glad i de to hovedpersonene, men syns historien tidvis gikk veldig sakte framover og skumleste mange partier.