Bokelskere.no

Ruth Ware altså! Jeg likte "De fire løgnerne" av Ware veldig godt, men denne er enda bedre! Både spennende, skummel og grøssende på en gang! Rowan får jobb som barnepike hos en familie som bor noe avsidesliggende til langt oppe i Skottland. Huset er fantastisk, opprinnelig et viktoriansk nydelig hus, men endret og påbygget med et moderne smarthus. Rowan oppdager snart at det er kameraovervåkning i de aller fleste rommene, også hennes. Samme dag som Rowan begynner i jobben viser det seg at barnas foreldre må reise bort alt dagen etter og bli borte i en uke og Rowan blir etterlatt alene med tre småbarn på 1, 5 og 8 år og til helgen kommer 14-åringen hjem fra skolen for å være hjemme i sommerferien. Problemet er bare at de to eldste ungene ser ut til å hate henne allerede!

Hvorfor er det en avstengt hage med masse giftige vekster i den store hagen? Hun hører lyder på loftet over rommet sitt, lyder av noen som går frem og tilbake hele natten, men loftet viser seg å være avstengt og de eneste veien opp dit er via en trapp bak en dør på hennes rom, en dør som er låst og spikret igjen! Rowan får god hjelp av altmuligmannen Jack som bor i en leilighet over garasjen, men er han egentlig den han gir seg ut for å være? Og har Rowan selv noen spøkelser i bagasjen?

Les denne! Den er full av overraskelser hele veien! Om du er mørkeredd så bør du kanskje ikke lese den en mørk høstkveld om du er alene hjemme...

Rowan ser en perfekt jobbannonse. Det søkes etter en barnepasser hos en familie med fire barn i Skottland. Lønnen er langt over forventet. Hun drar på jobbintervju, og liker stedet og familien veldig godt. Da hun får jobbtilbudet, blir hun veldig glad. Da hun har jobbet der kort tid, begynner det å skje mye rart, og da et av barna plutselig dør - og Rowan blir anklaget for drap, blir lykken snudd til et mareritt.

Her er en sånn bok igjen. Kjempegod bok, akkurat sånn som jeg liker; Litt skummel uten ekle detaljer, og en veldig overraskende slutt. Les den!

Les hele omtalen her

En slapp spøkelseshistorie i et moderne hus.

Lett underholdning
Har lest noen bøker av Ruth Ware før og det er: The Woman in Cabin 10, og In a Dark, Dark Wood. Hun er ingen favorittforfatter, men av og til er det greit å lese bøkene hennes, hvis man vil ha noe lett og avslappende. Bøkene hennes byr på enkle historier med like enkle mystierier, og slike bøker trenger man en gang i blant.

Rowan er lei av å sitte fast i en jobb hun ikke lenger trives i. Hun jobber i en barnehage, og hun er lei av intriger og drama blant visse ansatte. En venn hun deler leilighet med er for tiden borte, og hun føler seg ensom. Ved en tilfeldighet ser hun en annonse om en familie med fire barn som søker barnepike på lang sikt. Rowan kjenner hun trenger en forandring, og svarer. Hun blir invitert hjem til dem på jobbintervju. Selv bor hun i London, og hun må reise hele veien til et øde sted i Skottland. Familien hun møter er temmelig oppdaterte innen den teknologiske verden siden det morderne delen av huset de har renovert, er et smarthus, som drives av appen Happy. Rowan får møte først de tre av fire barna siden den eldste bor på internatskole. Rowan går godt overens med mora Sandra. Vil de andre i familien like henne også?

En annerledes jobb
Rowan får jobben som barnepike og allerede neste dag blir hun alene med barna i en viss periode, for foreldrene må på jobbreise. Vil hun klare utfordringen, og hva er det som egentlig skjer med huset om natten? Skremmer hun seg selv fordi huset hun bor i ligger øde til, eller er det noe uforklarlig i huset som setter henne på prøve? Det går ikke bedre med nattesøvnen hennes da en dør i hennes rom leder opp til loftet, hvor hun hører romstering om natta ...

Nok en bok som blir sammenlignet med Piken på toget. Det ser ut til at nesten alle, i hvert fall de fleste thrillerne som blir gitt ut nå til dags, blir sammenlignet med enten Piken på toget av Paula Hawkins, eller Gone, Girl av Gillian Flynn, eller sammenlignet med begge to. Det har da blitt gitt ut flere og muligens bedre thrillere etter at disse to kom ut? Det er kjedelig at de samme bøkene blir sammenlignet om og om igjen.

Dårlig gjort
Likte godt åpningen av boka hvor Rowan prøver å skrive brev i håp om å komme i kontakt med en advokat hun er blitt tipset om av innsatte. Grunnen er at et av barna hun var barnepike for døde og Rowan ble funnet skyldig, noe hun hevder hun ikke er. Dette er ikke noe jeg røper, men selve baksideteksten, noe som er synd for det legger en demper på spenningen som kunne ha vært der. Grunnen til at jeg ville lese boka selv om baksideteksten er noe avslørende, var på grunn av de overnaturlige elementene, for jeg er svak for spøkelseshistorier og slikt. Men siden det andre allerede var avslørt, føltes det som å lese en oppramsing istedet for en psykologisk thriller, som kunne ha vært spennende. Så å lese baksidetekst, enten om det er på norsk eller engelsk er alltid en risiko, spesielt når man leser baksidetekstene på engelske bøker, som ofte er nesten like lange som en bacheloroppgave. Det føles ofte sånn. Baksidetekster skal være inspirerende og øke nysgjerrighet og gi leselyst, ikke avsløre store deler av boka. Det er trist. Sånn sett føltes boka noe amputert.

Bortsett fra det var det ikke noe spesielt med selve historien heller. Karakterene var mer spesielle enn selve historien, og det er noe trått over det hele. Med tanke på at dette er en slags spøkelseshistorie uten at det er dominerende, er de uhyggelige øyeblikkene stort sett fraværende. De fleste karakterene er kjedelige å lese om, og en eller annen overraskelse som man muligens venter på, uteblir. Wares bøker har tidligere vært veldig forutsigbare, og det er også denne. Også en av grunnene til at jeg ville lese den for av og til vil man bare ha noe lett.

Forståelig nok var ikke dette noen stor leseopplevelse, men lettlest og småunderholdende der og da.

Fra min blogg: I Bokhylla