Rystende, men også merkelig oppløftende. Primo Levis beretning fra fangenskapet i en arbeidsleir i Auschwitz 1943-45 skjuler ikke hvilket helvete det var for ham og hans medfanger. De færreste overlevde nazistenes brutale tiltak for å bryte ned den enkeltes selvfølelse og menneskeverd. Men i boka møter vi likevel enkelte som har beholdt livsgnisten og empatien som gjør det mulig for Levi selv å komme levende fra det. I alt det triste er det også glimt av humor og latter, og ikke minst en spennede avslutning der fangenes egne initiativ og organisasjonsevner blir avgjørende-
Boka kom opprinnelig ut på italiensk i 1947, men er først mye seinere blitt verdenskjent. Min utgave på engelsk har dessuten et nyttig etterord skrevet av Primo Levi på 1980-tallet.