Veldig mange bøker interesserer meg på et intellektuelt plan, men historiene til Roberto Bolaño har en tendens til å - uten at jeg helt kan forklare hvorfor - angripe sansene. Amulett er ikke noe unntak. Den er til tider svevende, men på en måte som får meg til å fascineres over hvor lite jeg ønsker en logisk forklaring. Bildene han maler frem er så levende at jeg jeg fanges inn i dem og blir der lenge etter at boken er ferdig.
Mange bøker er med deg mens du leser dem, Roberto Bolaños henger med - i hvert fall meg - mye lenger etterpå.
