Bokelskere.no

Det å opphøye norm­kritikk til en norm i seg selv, er
selv­følgelig et paradoks, og erfaringene fra Sverige viser
at norm­kritikk i prinsippet bare er en ny politisk ideologi,
godt plassert på ytterste venstre­fløy, som under ønsket om
å beskytte enkelte minoriteter krever den totale kontroll
med hva barn og ungdom lærer på skolen.

Denne ideologien er det umulig å kritisere, ettersom den
hevder å forkynne sannheten. Hvilket igjen er et paradoks
ettersom det er den full­stendige relativismen som står
i sentrum.
Norm­kritikkens sannhet er at fraværet av enhver norm
angående kjønn og seksual­etikk er det beste for mennesket.
Hvilket jo er en norm i seg selv.

MDG ønsker at lærere skal undervises i norm­kritikk og at
norm­kritikk skal inkluderes i alle læreplanene
i grunn- og videre­gående skole.
At MDG mener at normk­ritikk er spesielt relevant for faget
KRLE, er interessant, ettersom det betyr at
når man underviser i kristen tro, skal man samtidig lære
elevene at vi som samfunn tar avstand fra de normene
denne troen lærer oss.

(fra introduksjon hos forlaget:

Du skal ikke ha andre normer enn normløsheten )

Reell diskriminering er i dag uakseptabelt.

Ett eller annet sted på veien gikk imidlertid denne kampen
over fra å være en rettmessig reform til å bli et maktmisbruk
overfor majoriteten med et tradisjonelt syn på samliv.

Hvordan hadde det seg at folk en dag våknet opp og så at de
kunne bli [retts]forfulgt for å hevde ting de fleste anså som
selv­følgelig­heter bare én generasjon i forveien?

Det som har pågått, er et identitets­politisk kupp, der
store omveltninger er forsøkt gjennomført uten nevneverdig
politisk debatt.

( fra kommentar )

( innlegg av Kjell Skartveit )