Da er årets andaktsbok ferdiglest. Dette året vare det Rosenius lille husandaktsbok som gav meg et andaktsord hver dag gjennom året. Stort sett var andaktene greie, med et noe luthersk preg og man kan merke seg at boken er satt sammen som en andaktsbok uten at stykkene i utgangspunktet var ment som andakter. Jeg synes flere av stykkene mangler originalitet, og mange kan synes å være noenlunde like, selvom det også var noen andakter som skilte seg positivt ut. En andaktsbok du ikke tar skade av å lese, men allikevel ikke den som gav meg aller mest utbytte. Kanksje fordi jeg ikke er lutheraner?