Bokelskere.no

En fantastisk god bok om barndom og om forholdet mellom mor og datter. Styrken ligger i dialogene dem i mellom - her fortelles alt. At denne har gjennomsnittlig terningkast 6 her hos Bokelskere er forståelig.

Julie Stokkendal debuterte i fjor på Kolon forlag med romanen Dagene. Eg fekk ikkje med meg boka då ho kom, men heldigvis hadde nokon sett henne på feil plass i biblioteket mitt. Då eg rydda i skjønnlitteraturhylla for vaksne for nokre veker sidan, fann eg henne. Då eg slo henne opp på nettstaden Bokelskere.no, fann eg ut at ho hadde eit gjennomsnittleg terningkast på 6 blant dei som hadde lese og vurdert boka der. Det, saman med ei framside eg likte, gjorde at romanen blei med meg heim. Det angrar eg ikkje på.

Julie Stokkendal skriv godt. Det fascinerer meg at ho får teksten til å spegle korleis hovudpersonen Tea har det. Trivst ho og har det godt, spring teksten av stad, slik tida gjer når ein har det fint. Står det motsett til, når Tea mistrivst og strevar, luggar teksten og går sakte framover.

Forlaget skriv: "Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født.

«Dagene» er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og å få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp."

Anbefaler at du finn fram te, teppe og godstol, og tek 'Dagene' med inn i hausten din.