Bokelskere.no

Det er er få tidsvitner igjen som opplevde 2.verdenskrig, men heldigvis fins mange av opplevelsene nedskrevet. Jeg har akkurat stiftet bekjentskap med «Rapport fra Auschwitz» skrevet av Witold Pilecki. Han var en polsk motstandsmann og kavalerioffiser som frivillig lot seg bli tatt til fange til utryddelsesleiren Auschwitz. Her levde han i nesten tre år, og i denne perioden smuglet han ut rapporter om hva som foregikk i leiren, han organiserte en motstandsbevegelse i leiren og han hjalp sine medfanger. Til slutt rømte han- men led dessverre en hard skjebne rett etter krigen.

Rapporten hans er full av skildringer av grusomhetene som foregikk, torturen, tvangsarbeidet og avstraffingen. Om bestialiteten fangevokterne viste ved å knuse testiklene til fangene ved hjelp av en trehammer og en stubbe (s. 36), ved å banke dem opp med kjepper, plassere dem i «den mørke cellen» og å binde dem til påler (s. 40-41) til beskrivelser av hoder som ble knust med spader og fangevoktere som hoppet på brystet til en fange til ribbeina knustes (s. 88)- for å nevne noen av alle grusomhetene han forteller oss om 😢

Han forteller imidlertid også om forskjellene mellom enkeltindividene som var samlet her: «Leiren var et sted hvor man kunne utprøve karakteren sin. Noen gikk ned i en moralsk sump. Noen forstørret karakteren sin som sett i krystall», s. 28.

Rapporten er grusom å lese. En kjenner det fysiske ubehaget i alle detaljene som beskrives. Det er derfor den er så viktig og bør leses av nye generasjoner.