Var optimistisk da jeg begynte, leste noen omtaler av denne og mange har likt den kjempegodt. Men la den bort etter 80-90 sider, blir for mye med 3 jeg-personer altså. Om jeg legger bort boka på et sted husker jeg jo ikke når jeg tar den frem igjen hvem av jeg-personene det er som snakker nå og må bla meg tilbake igjen for å finne det ut. Blir for tungvindt. Om den hadde vært skrevet med 1 jeg-person eller i tredje person så hadde jeg muligens lest den ferdig.
Vil du lese en grøsser med snikende uhygge, i et skolemiljø med mye drama, rykter, konkurranse og vandrehistorier?
Clea og Tamar har begynt på videregående skole på Norra Latin som er en gammel dramaskole i Stockholm. Det går en vandrehistorie om en tidligere elev ved navn Erling som etter en oppsetning av En Midtsommernatts drøm forsvant sporløst. En lærer døde på slutten av oppsetningen. Hadde de to hendelsene en sammenheng?
Clea er datteren til en kjent skuespiller, og hun er kjæreste med skuespillersønnen Tim. Tamar har flyttet fra en annen by for å gå på den beste dramaskolen, men det blir langt fra hva hun hadde forestilt seg. Tamar får ingen venner på skolen, men hun føler at det er noen som følger med fra skyggene..
Clea er dypt forelsket i Tim, men han er deprimert og ustabil og forholdet blir mer og mer destruktivt. Har Tim også en forbindelse med historien om Erling?
Det er en snikende uhygge over hele historien. Den bygger seg sakte opp, og vi får sakte men sikkert nøstet opp tråder fra fortiden.