Bok 8 i serien om "Gabriels Hus" heter Tilgivelse, og det er vel selve nøkkelordet for boken og. Det er mange som ber hverandre om forlatelse, og Kjærligheten står høyt plassert i boka i et mellommenneskelig perspektiv. Samtidig synes jeg ikke boken kan få en femmer, for dramatikken er tidvis nesten for stor i presteboligen, og forfatteren tar kanskje en "snarvei" med å avslutte tråden til noen personer på en rask og enkel måte, som kanskje ikke blir helt troverdig. I tillegg har boken nesten en såpeaktig klisjéslutt med å introdusere en ukjent datter i en begravelse.