Norunn har plutselig blitt singel. Endre har pakket bagen og dratt. Datteren på tre skal de dele på. Annenhver uke. Da blir det kanskje lettere å få ferdig masteroppgaven? Men, Norunn går rundt i en døs. Tiden bare flyr uten at hun får gjort noe fornuftig. Lånekassen har trukket tilbake støtten, så leiligheten henger i en tynn tråd. Datteren er i verste trassalder, og både slår, sparker, og spytter når hun henter i barnehagen. Noen ganger vet ikke Norunn hva som er verst; å være alene, eller å være alene om ansvaret for en treåring. Hvem var hun egentlig før hun møtte Endre? Hvordan skal hun takle sin nye tilværelse?
Lettlest om sårt og vondt tema. Håpløsheten siver ut gjennom sidene når Norunn sliter med datterens sinneutbrudd, masteroppgaven, og økonomien.