Deler av boka er ganske underholdende, ikke minst for den som er interessert i arkiver. Samtidig lurer jeg litt på hva forfatteren egentlig ønsker med denne boka. Hun har, så vidt jeg husker, kalt det en røverhistorie, men for å være en vellykket røverhistorie burde hun dratt fortellingen litt lengre og vært litt «villere». Slik den framstår nå er den verken en fullbåren røverhistorie eller et mer seriøst skjønnlitterært verk.
Personskildringene virker lite gjennomarbeidet, med unntak av den eldre arkivaren Gudmund. Hovedpersonen Nora blir ganske ensidig framstilt som en usikker og lettlurt ung kvinne, mens hennes «medsammensvorne» Johan er en kar jeg ikke får taket på i det hele tatt.
Moralen i historien er åpenbart at at en sak alltid har flere sider, og at ikke alt bestandig bør fram i lyset, noe boken gir flust av eksempler på.