Boken grep tak i meg fra første side, og var vanskelig å legge fra seg. Jeg var så heldig å høre Marianne Storbergs foredrag om boken før jeg leste den. Med hennes historie om bakgrunnen for å skrive boken, ble den ekstra spennende og fin å lese.
Året er 1957, og Ellinor er en middelaldrende dame. Guttene har flyttet hjemmefra, så det er bare hun og Torstein igjen i huset. Da brevet kommer, er hun helt uforberedt. Det opplyses om at hennes mor, Boel, er død. I alle år har Ellinor fått høre at moren døde da hun var en liten jente. Hvorfor har adoptivforeldrene løyet for henne?
Ellinor bestemmer seg for å undersøke saken nærmere, og historien om Boel nøstes opp. Om reisen til Amerika, og så tilbake igjen. Boel er nysgjerrig, tankeløs, vakker og eventyrlysten, og det var bare et spørsmål om tid før det hele gikk på helsa løs.
Utrolig fengende og interessant historie, som er basert på virkelige hendelser.