Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Dette er en veldig god bok, det vil si den er både god og vond på en gang. Den handler om Isak, som en dag får en telefon. Samtalen fører han tilbake til sleksgården der faren bor. Her får leseren innblikk i en ødelagt familie. Forfatteren klarer det kunststykke å avsløre litt etter litt, ikke for mye, bare nok til at leseren vil lese videre.
Å skrive om det som er vanskeleg er eit varemerke for Anders Totland etterkvart, noko han gjer særs godt. Historia grip og sett i gang eigne tankar. Kven eig sanninga, kan vi stola på minna våre, kan ting væra annleis enn ein trur og mange fleire spørsmål løfter boka fram. Ikkje minst erkjenninga av at vi kanskje på ulike måtar slit med å takle det som er vanskelig, slit med å treffa våre næraste på den vegen. Eg skulle gjerne ha blitt betre kjend med denne familien.
En stillferdig og var skildring av en far, en sønn og en søster med tusen usagte ting imellom seg.
Hemmelighetene er spredt utover i boken på en slik måte at jeg ble stadig mer nysgjerrig på hva som lå bak.
Anbefales som høstlesning på rolige kvelder.
Sist sett
