Bokelskere.no

Tredje boken og hektet. Enkel, men spennende krim. Over 500 sider går utrolig fort å lese her.

Det er julaften. Christine skal møte forlovedens foreldre for første gang. Da hun henter posten finner hun et brev. Det er ikke poststemplet, og inneholder noe som kan minne om et selvmordsbrev. Brevet har ingen navn eller avsender. Etter å ha gjort noen tafatte undersøkelser, kommer både Christine og forloveden fram til at det hele er en makaber spøk. Det skal vise seg at brevet bare er starten på Christines mareritt...

Kriminalførstebetjent, Martin Servaz, er sykemeldt. Nesten samtidig som Christine mottar brevet, havner en hotellnøkkel i Servaz`post. Rommet er det samme hvor en kunstner begikk selvmord et år før. Servaz var ikke på saken, men den var såpass spesiell at han har hørt om den. Han begynner å gjøre forespørsler, men alt virker opplagt uten løse tråder.

Tredje bok om Martin Servaz. Den kryper etterhvert under huden på leseren, som de foregående to, men når ikke helt opp til dem. Twisten er bra, og uventet, og slutten tilsier at det kommer i hvert fall en bok til.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Ser jeg er i overkant negativ denne gang. Det skyldes nok i hovedsak at jeg blir skuffet over boka når jeg sammenligner med de to første. Tross alt har den et godt oppbygd plott og Christine er en spennende karakter. Servaz er ikke veldig ofte til stede, men når han først er det – da er boka på sitt beste.
Psykologiske thrillere selger som hakka møkk, og her forsøker Minier å overgå dem alle sammen. Det er bare det at han forsøker litt for hardt.