Bokelskere.no

Denne boka er en klassiker, skjønner jeg nå, bortimot 60 år etter at den kom på norsk første gang. Jeg husker godt at den var en "snakkis", men var vel for opptatt av annet lesestoff den gangen til å bry meg noe større. Etter å ha lest den skjønner jeg bedre hvorfor den vakte en viss oppsikt, men samtidig blir jeg overrasket over at den også ble omtalt som en smule "vovet" i Norge på sekstitallet.

Boka handler om en venninnegjeng og deres gjøren og laden i tida rundt 1930, med vage referanser til depresjonen. I mine øyne er det eneste disse unge damene har til felles, at de har tilbrakt noen studieår sammen på en velrenommert skole, og at de hører hjemme i den øvre middelklassen. De fleste av dem framstår for meg som naive, usjølstendige, uvitende, fordomsfulle, autoritetstro og konvensjonelle, men med flere unntak som gjør at jeg ikke helt tror på det tette samholdet. Betroelser og sladder utgjør en vesentlig del av fellesskapet.

Likevel likte jeg det jeg leste. Det sies at Mary McCarthy påsto at hun ikke var feminist, men hun har iallfall tydelig vist at kvinneuniverset har utvidet seg siden Gruppen famlet seg fram uten annet mål enn å opprettholde fasaden.

Det er en fryd å oppdage klassikere! Og om du ikke har oppdaget «Gruppen» fra 1963, skrevet av intellektuelle Mary McCarthy, så er det på tide!

Boka forteller om åtte studievenninner som uteksamineres fra Vassar College i 1933, noe forfatteren også ble selv... Venninnene har til felles at de tilhører øvre middelklasse, er hvite og med protestantisk bakgrunn. Med dette som bakteppe, er det lett å se noen av deres fordommer tydelig. Men boka kretser mer om deres forventninger til Livet og troen på å skape en bedre framtid.

Romanen solgte i fem millioner eksemplarer og lå to år på bestselgerlisten til New York Times. Ikke så rart, siden den i tillegg til å være velskrevet og lettlest, tar opp en rekke kontroversielle tema. Den har detaljerte sexscener- skildret ut fra et kvinneperspektiv, og selv om McCarthy ikke ville omtales som feminist, kan boka leses med et feministisk perspektiv. I tillegg skriver den om alt fra barneoppdragelse, til psykiske lidelser, økonomiske bekymringer, storpolitikk og maktspill. Alt levende beskrevet med stadig vekslende synsvinkler.Dette er nemlig en kollektivroman uten en hovedperson. Det er kollektivet, gruppen, som er det sentrale fra start til slutt! Derfor spiller det ingen rolle at en som leser innimellom kan blande sammen de enkelte romankarakterene.
Boka starter med et bryllup og ender med en begravelse. Det er betegnende for spennvidden i den... Les og nyt 💕

Skjønner hvorfor boken har blitt en klassiker