Bokelskere.no

Jeg slutter meg til de som er litt skuffet over Terapeuten. Skuffelsen skyldes nok de svært gode anmeldelsene boka i sin tid fikk. Jeg synes ikke den er veldig spesiell og til å være en thriller mangler den tempo. Det er først i siste tredjedel at jeg som leser rives med og må lese videre.
Vi følger jeg-personen, men jeg opplever ikke at hennes utvikling gjennom romanen er troverdig. Løsningen er også litt for enkel og lite sannsynlig. Du går ikke glipp av noe spesielt ved ikke å lese denne romanen.

Terapeuten (2019) av Helene Flood

Psykologen Sara driver en privat praksis for ungdom over garasjen i huset hun deler med ektemannen Sigurd. Huset på Nordstrand er arvet etter Sigurd sin bestefar, og de har startet på et oppussingsprosjekt som ikke går helt på skinner. Sara tjener ikke like bra etter hun startet privatpraksis, og Sigurd kompenserer med å jobbe mye overtid.
Eller det er det Sara tror.

En helg skal Sigurd på hyttetur med kompisene sine, men han dukker ikke opp. Dagen starter vanlig med at Sigurd kysser henne på kinnet og sier hadet, og noen timer senere ringer han og forteller at han er kommet frem til hytta på Norefjell. Men - noen timer senere ringer kompisene til Sigurd Sara og etterlyser han, han er ikke ankommet hytta slik han fortalte henne tidligere på dagen.

Nå starter spillet. Sara befinner seg i en tilstand hvor hun veksler mellom å være totalt handlingslammet til å sette seg selv i stor fare. Hun føler seg ikke trygg i det store huset lenger. Hun hører noen beveger seg rundt i huset om natten, og ting forsvinner, for så å dukke opp igjen.

Forfatteren har tidligere uttalt: «Noe av det mest uhyggelige er når det trygge plutselig føles utrygt,»

Saras familierelasjoner er et viktig poeng i denne boken. Det etiske og moralske i vår samtid hva er viktigst: menneskets individuelle behov eller det kollektive behovet?

Likte denne.

Nå er ikke jeg en stor krimfan i utgangspunktet, men så at denne hadde fått gode kritikker, og tenkte det kunne være en fin lydbok å høre på til og fra jobb. Bokas første del er engasjerende nok, og fenger såpass at man blir nysgjerrig. Men alt går fryktelig sakte, og midtpartiet er helt uten fremdrift, men inneholder en hel del refleksjoner rundt forholdet mellom hovedpersonen og hennes ektemann. Boka vil mye; litt psykologisk thriller, litt klassisk krim og litt relasjonsroman, men er ikke helt vellykket som noen av delene. Språket er i og for seg greit nok, og den mangler mange av de største flosklene som ofte finnes i kriminalromaner.

Tar gjerne imot gode krimtips til en som egentlig ikke liker krim!

Kort omtale: Syns boken var helt glimrende helt fram til de siste førti sidene. Da mageplasket den. Siden det er krim kan jeg ikke si hvorfor, annet enn at det ble for prosaisk. Alt før det var en litterær nytelse.

skriv lenkebeskrivelse her

Dette ble rett og slett for spesielt og kjedelig. Etter 120 sider fikk jeg nok. Tok noen tyvtitt lengre bak i boken, men den fortsatte på samme måten. Det er meg en gåte hvorfor denne er blitt så populær. Men kanskje er det jeg som er litt sær...

Dessverre, for lett. Jeg leste med iver halve boka, men så stoppet det helt opp. Jeg finner ikke en gang storyen troverdig.

Ny aktør for meg. Boken er et overraskende og spennende plot. Som får en uventet vending med mye mystikk rundt seg. Godt skrevet, men kanskje litt langtekkelig i perioder.

Ny start til det bedre, eller?

For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig?

Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det.

Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?

Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.

Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt.

Fra min blogg: I Bokhylla